Vinternatt i Fjellene, Harald Sohlberg, 1914, oljemaleri
Harald Sohlberg · 1914Vinternatt i fjellet

Store nordiske malerrute

100 verknorsk maleri

Fra de romantiske fjordene til Dahl til de visjonære nettene i Sohlberg, fra sosialrealismen til Krohg til intensiteten til Munch: hundre oljer for å reise gjennom et århundre med oppfinnelser.

100oljemalerier
25store kunstnere
1820 - 1926et århundre med skapelse

Maler et territorium, finner opp en titt

Norsk maleri fra 1800 - og tidlig 1900-tall er ikke begrenset til fjorden eller Edvard Munch Den er dannet mellom København, Dresden, Düsseldorf, Munch, Paris og Christiania, for så å forvandle denne læringen til et språk dypt knyttet til stedet.

Det romantiske landskapet gir først landet et monumentalt bilde Realismen observerer da arbeid, interiør, gaten og sosiale spenninger Rundt 1900 ble fargen intensivert, konturene ble enklere og naturen blir støtten til flere indre opplevelser, opp til visjonene til Sohlberg, Astrup, Munch og Keyser.

Grunnleggelsesbildene · 001 -020

Norge ble maleri

Blå fjell, dype fjorder, sommernetter og rastløse figurer: disse verkene ga norsk maleri sine mest utholdende bilder De åpner ruten med sin visuelle kraft og sin avgjørende plass i kunsthistorien.
001Vinternatt i Fjellene, Harald Sohlberg, 1914, oljemaleri

Harald Sohlberg

Vinternatt i fjellet

Dato: 1914·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Offentlig samling ·

I "Vinternatt i fjellene" beskriver lys ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Sohlberg forenkler den synlige verden ned til emblemet: skarpe konturer, konsentrerte farger og uvirkelig lys forvandler stedet til en mental opplevelse.

Se reproduksjon → 
002Livets dans, Edvard Munch, 1899 -1900, oljemaleri

Edvard Munch

Livets dans

Dato: 1899 -1900·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Livets dans" forvandler kollektive gester, kostymer og figurfordeling en skikk eller en rite til en ferdig konstruert scene Linjen bølger, fargen frigjør seg fra virkeligheten og rommet strammer seg rundt en følelse som er blitt nærmest fysisk.

Se reproduksjon → 
003Døden i Sykesværelset, Edvard Munch, 1893, oljemaleri

Edvard Munch

Død på den syke kvinnens rom

Dato: 1893·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Munchmuseet·

I "Døden i de sykes rom" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Linjen bølger, fargen frigjør seg fra virkeligheten og plassen strammer seg rundt en følelse som har blitt nesten fysisk.

Se reproduksjon → 
004Brudefølge på Hardangerfjorden, Adolph Tidemand og Hans Gude, 1848, oljemaleri

Adolph Tidemand og Hans Gude

Brudefølge på Hardangerfjorden

Dato: 1848·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalgalleriet i Oslo·

I "Brystprosesjon på Hardangerfjorden" konstruerer vannlinjen, båtene og relieffet et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Gude orkestrerer avstander, refleksjoner og relieffer med rikelig presisjon som gir det norske landskapet en nasjonal fortelling.

Se reproduksjon → 
005Albertine på venterommet til politilegen, Christian Krohg, 1887, oljemaleri

Christian Krohg

Albertine på politilegens venterom

Dato: 1887·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Albertine i venterommet til politilegen" konsentrerer det valgte øyeblikket konflikten: blikk, kropper og maktlinjer tar en avgjørelse eller en prøvelse før de i det hele tatt kjenner historien. Krohg velger en direkte innramming og unyansert materiale: betrakteren befinner seg plassert så nært som mulig en sosial virkelighet som ikke søker å forføre.

Se reproduksjon → 
006Vårnatt i hagen, Nikolai Astrup, 1909, oljemaleri

Nikolai Astrup

Vårnatt i hagen

Dato: 1909·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Offentlig samling ·

I "Vårnatt i hagen" beskriver lys ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Astrup kombinerer fjellenes kraftige former med en dekorative og sensuelle farger, hvor årstider, hager og skikker blir en intim mytologi.

Se reproduksjon → 
007Blått interiør, Harriet Backer, 1883, oljemaleri

Harriet Backer

Blå interiør

Dato: 1883·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Blue Interior" avslører organiseringen av rommet, kjente gjenstander og lyset som kommer fra et vindu både tilstedeværelsen og vanene til et miljø. Backer konstruerer interiøret med fargede flekker og lysende verdier, å gi vanlige stykker en rolig og nesten musikalsk dybde.

Se reproduksjon → 
008Utsikt over Stalheim, Johan Christian Dahl, 1842, oljemaleri

Johan Christian Dahl

Utsikt over Stalheim

Dato: 1842·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Utsikt over Stalheim" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikkets sirkulasjon Dahl forener meteorologisk observasjon med en romantisk konstruksjon der hver stein, tre og sky deltar i landskapets drama.

Se reproduksjon → 
009Fanatikerne, Adolph Tidemand, 1866, oljemaleri

Adolph Tidemand

Fanatikerne

Dato: 1866·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseum·

I "Les Fanatiques" forvandler kollektive gester, kostymer og figurfordeling en skikk eller rite til en ferdig konstruert scene Tidemand beskriver kostymer, interiør og gester med oppmerksomhet etnografisk, men den lar lyset stille organisere menneskelige relasjoner.

Se reproduksjon → 
010Torvmyr på Jæren, Kitty Kielland, 1882, oljemaleri

Kitty Kielland

Torvmyr på Jæren

Dato: 1882·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Offentlig samling ·

I "Myr på Jæren" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Kielland observerer uemphasisually Jærens skiftende lys og tetthet interiør, gir stille rom en ny autoritet.

Se reproduksjon → 
011Angst, Edvard Munch, 1894, oljemaleri

Edvard Munch

Angst

Dato: 1894·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Munchmuseet·

I "Angst" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Linjen bølger, fargen frigjør seg fra virkeligheten og rommet strammer seg rundt en følelse som er blitt nærmest fysisk.

Se reproduksjon → 
012Pubertet, Edvard Munch, 1894 -1895, oljemaleri

Edvard Munch

Pubertet

Dato: 1894 -1895 ·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Pubertet" utgjør holdning, blikk og avstand til modellen en psykologisk tilstedeværelse som går utover enkel likhet Linjen bølger, fargen frigjør seg fra virkeligheten og rommet strammer seg rundt en følelse som har blitt nærmest fysisk.

Se reproduksjon → 
013Selvportrett med sigarett, Edvard Munch, 1895, oljemaleri

Edvard Munch

Selvportrett med en sigarett

Dato: 1895·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Selvportrett med sigarett" komponerer holdning, blikk og avstand til modellen en psykologisk tilstedeværelse som går utover enkel likhet Linjen bølger, fargen frigjør seg fra virkeligheten og rommet strammer seg rundt en følelse som har blitt nesten fysisk.

Se reproduksjon → 
014Kysset ved vinduet, Edvard Munch, 1892, oljemaleri

Edvard Munch

Kysset ved vinduet

Dato: 1892·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Kysset ved vinduet" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Linjen bølger, fargen frigjør seg fra virkeligheten og rommet strammer seg rundt en følelse som har blitt nærmest fysisk.

Se reproduksjon → 
015Kjærlighet og smerte (Vampyr), Edvard Munch, 1893, oljemaleri

Edvard Munch

Kjærlighet og smerte (Vampyr)

Dato: 1893·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Munchmuseet·

I "Kjærlighet og smerte (Vampyr)" gir innrammingen og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Linjen bølger, fargen frigjør seg fra virkeligheten og rommet strammer seg rundt en følelse som har blitt nesten fysisk.

Se reproduksjon → 
016Kveld. Melankoli, Edvard Munch, 1891, oljemaleri

Edvard Munch

Kveld. Melankoli

Dato: 1891·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Munchmuseet·

I "Aften. Melankoli" beskriver lys ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet en indre spenning Linjen bølger, fargen frigjør seg fra virkeligheten og rommet strammer seg rundt en følelse som har blitt nærmest fysisk.

Se reproduksjon → 
017Det syke barn, Edvard Munch, 1885-1886, oljemaleri

Edvard Munch

Det syke barnet

Dato: 1885 -1886 ·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Gøteborg Museum of Fine Arts·

I "Det syke barnet" utgjør holdning, blikk og avstand til modellen en psykologisk tilstedeværelse som går utover enkel likhet Linjen bølger, fargen frigjør seg fra virkeligheten og rommet strammer seg rundt en følelse som har blitt nærmest fysisk.

Se reproduksjon → 
018Jenter på Broen, Edvard Munch, 1901, oljemaleri

Edvard Munch

Jenter på broen

Dato: 1901·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Pushkin Museum of Fine Arts·

I "Jenter på broen" gir innrammingen og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Linjen bølger, fargen frigjør seg fra virkeligheten og rommet strammer seg rundt en følelse som har blitt nesten fysisk.

Se reproduksjon → 
019Fertilitet, Edvard Munch, 1898, oljemaleri

Edvard Munch

Fertilitet

Dato: 1898·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Canica Art Collection ·

I "Fertilitet" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Linjen bølger, fargen frigjør seg fra virkeligheten og rommet strammer seg rundt en følelse som er blitt nærmest fysisk.

Se reproduksjon → 
020Vesuvs utbrudd, Johan Christian Dahl, 1821, oljemaleri

Johan Christian Dahl

Vesuvs utbrudd

Dato: 1821·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Fitzwilliam Museum·

I "Vesuvs utbrudd" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Dahl forener meteorologisk observasjon med en romantisk konstruksjon der hver stein, tre og sky deltar i landskapets drama.

Se reproduksjon → 

Romantikk og identitet · 021 -038

Landskapet som en flott historie

Dahl, Gude, Tidemand og deres samtidige beskriver ikke bare et territorium De gir trær, kyster, prosesjoner og daler styrken til et kollektivt minne under bygging.
021Bjørk i Stormen, Johan Christian Dahl, 1849, oljemaleri

Johan Christian Dahl

Bjørk i stormen

Dato: 1849·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: KODE ·

I "Bjørk i stormen" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikkets sirkulasjon Dahl forener meteorologisk observasjon med en romantisk konstruksjon der hver stein, tre og sky deltar i landskapets drama.

Se reproduksjon → 
022Skipsvrak ved kysten av Norge, Johan Christian Dahl, 1832, oljemaleri

Johan Christian Dahl

Skipsvrak på kysten av Norge

Dato: 1832·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Sinking on the Coast of Norway" konstruerer vannlinjen, båtene og terrenget et rom hvor menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Dahl forener meteorologisk observasjon med romantisk konstruksjon der hver stein, tre og sky deltar i landskapets drama.

Se reproduksjon → 
023Utsikt over Dresden ved måneskinn, Johan Christian Dahl, 1839, oljemaleri

Johan Christian Dahl

Månebelyst utsikt over Dresden

Dato: 1839·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Dresden State Art Collections·

I "Utsikt over Dresden ved Måneskinn" beskriver lyset ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Dahl forener meteorologisk observasjon med en konstruksjon romantisk der hver stein, tre og sky deltar i landskapets drama.

Se reproduksjon → 
024Stugunøset i Filefjell, Johan Christian Dahl, 1851, oljemaleri

Johan Christian Dahl

Stugunøset i Filefjell

Dato: 1851·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Stugunøset à Filefjell" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Dahl forener meteorologisk observasjon med en romantisk konstruksjon der hver stein, tre og sky deltar i landskapets drama.

Se reproduksjon → 
025Norsk landskap med regnbue, Johan Christian Dahl, 1821, oljemaleri

Johan Christian Dahl

Norsk landskap med regnbue

Dato: 1821·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Statens Museum for Kunst ·

I "Norsk Regnbuelandskap" fungerer ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikkets sirkulasjon Dahl forener meteorologisk observasjon med en romantisk konstruksjon der hver stein, tre og sky deltar i landskapets drama.

Se reproduksjon → 
026Måneskinn på Havet, Johan Christian Dahl, 1820, oljemaleri

Johan Christian Dahl

Måneskinn på havet

Dato: 1820·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Statens Museum for Kunst ·

I "Måneskinn på havet" beskriver lys ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Dahl forener meteorologisk observasjon med en romantisk konstruksjon der hver stein, tre og sky deltar i landskapets drama.

Se reproduksjon → 
027Mor og barn ved sjøen, Johan Christian Dahl, 1830, oljemaleri

Johan Christian Dahl

Mor og barn ved sjøen

Dato: 1830·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Metropolitan Museum of Art·

I "Mor og barn ved havet" konstruerer vannlinjen, båtene og terrenget et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Dahl forener meteorologisk observasjon med romantisk konstruksjon der hver stein, tre og sky deltar i landskapets drama.

Se reproduksjon → 
028Gravferdsprosesjon på Sognefjorden, Hans Fredrik Gude, 1853, oljemaleri

Hans fredrik gude

Gravferdsprosesjon på Sognefjorden

Dato: 1853·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Nasjonalmuseet, Oslo·

I "Begravelsesprosesjon på Sognefjorden" konstruerer vannlinjen, båtene og relieffet et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Gude orkestrerer avstander, refleksjoner og relieffer med rikelig presisjon som gir det norske landskapet en nasjonal fortelling.

Se reproduksjon → 
029Frisk bris på norskekysten, Hans Fredrik Gude, 1876, oljemaleri

Hans fredrik gude

Frisk bris på norskekysten

Dato: 1876·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Cool Breeze on the Norwegian Coast" konstruerer vannlinjen, båtene og relieffet et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Gude orkestrerer avstander, refleksjoner og relieffer med rikelig presisjon som gir det norske landskapet en nasjonal fortelling.

Se reproduksjon → 
030Sandviksfjorden, Hans Fredrik Gude, 1879, oljemaleri

Hans fredrik gude

Sandviksfjorden

Dato: 1879·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseum·

I "Sandvikfjorden" konstruerer vannlinjen, båtene og relieffet et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Gude orkestrerer avstander, refleksjoner og relieffer med rikelig presisjon som gir det norske landskapet en nasjonal fortelling.

Se reproduksjon → 
031I skjærgården, Hans Fredrik Gude, 1860, oljemaleri

Hans fredrik gude

I skjærgården

Dato: 1860·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseum·

I "I Skjærgården" konstruerer vannlinjen, båtene og relieffet et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Gude orkestrerer avstander, refleksjoner og relieffer med rikelig presisjon som gir det norske landskapet en nasjonal fortellerstemme.

Se reproduksjon → 
032Trolltoppene i Romsdal, Hans Fredrik Gude, 1894, oljemaleri

Hans fredrik gude

Trolltopper i Romsdal

Dato: 1894·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Statens Museum for Kunst ·

I "Trolltoppene i Romsdal" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: deres masser organiserer hele blikkets sirkulasjon Gude orkestrerer distanser, refleksjoner og relieffer med presisjon rikelig som gir det norske landskapet status som en nasjonal fortelling.

Se reproduksjon → 
033Norske Høyland, Hans Fredrik Gude, 1857, oljemaleri

Hans fredrik gude

Norske Høyland

Dato: 1857·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Norges Høyland" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Gude orkestrerer avstander, refleksjoner og relieffer med et rikelig presisjon som gir det norske landskapet en nasjonal fortelling.

Se reproduksjon → 
034Populær andakt, Adolph Tidemand, 1848, oljemaleri

Adolph Tidemand

Populær hengivenhet

Dato: 1848·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Popular Devotion" forvandler kollektive gester, kostymer og figurfordeling en skikk eller rite til en ferdig konstruert scene Tidemand beskriver kostymer, interiør og gester med oppmerksomhet etnografisk, men den lar lyset stille organisere menneskelige relasjoner.

Se reproduksjon → 
035Spåmannen, Adolph Tidemand, 1857, oljemaleri

Adolph Tidemand

Spåmannen

Dato: 1857·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseum·

I "Skilsmissen" forvandler kollektive gester, kostymer og figurfordeling en skikk eller rite til en ferdig konstruert scene Tidemand beskriver kostymer, interiør og gester med oppmerksomhet etnografisk, men den lar lyset stille organisere menneskelige relasjoner.

Se reproduksjon → 
036Det syke barnet, Adolph Tidemand, 1851, oljemaleri

Adolph Tidemand

Det syke barnet

Dato: 1851·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Rijksmuseum·

I "Det syke barnet" komponerer holdning, blikk og avstand til modellen en psykologisk tilstedeværelse som går utover enkel likhet Tidemand beskriver kostymer, interiør og gester med etnografisk oppmerksomhet, men han lar lyset stille organisere menneskelige relasjoner.

Se reproduksjon → 
037Bestemors brudekrone, Adolph Tidemand, 1873, oljemaleri

Adolph Tidemand

Bestemors brudekrone

Dato: 1873·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Finlands nasjonalgalleri ·

I "Bestemors brudekrone" komponerer holdning, blikk og avstand til modellen en psykologisk tilstedeværelse som går utover enkel likhet Tidemand beskriver kostymer, interiør og gester med oppmerksomhet etnografisk, men den lar lyset stille organisere menneskelige relasjoner.

Se reproduksjon → 
038Kampen for tilværelsen, Christian Krohg, 1889, oljemaleri

Christian Krohg

Kampen for eksistens

Dato: 1889·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Kampen for tilværelsen" konsentrerer det valgte øyeblikket konflikten: blikk, kropper og kraftlinjer tar en avgjørelse eller en prøvefølelse før de i det hele tatt kjenner sin historie.Krohg velger en direkte innramming og et materiale uten skygge: betrakteren befinner seg plassert så nært som mulig til en sosial virkelighet som ikke søker å forføre.

Se reproduksjon → 

Realisme og moderne lys · 039 -060

Se samfunnet rett ut

Norsk realisme flytter blikket mot gaten, studioet, soverommet, jobben og sosiale spenninger Samtidig blir lyset et autonomt subjekt i Peterssen, Backer, Thaulow og Balke.
039Mann over bord, Christian Krohg, 1906, oljemaleri

Christian Krohg

Mann til sjøs

Dato: 1906·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseum·

I "Man Overboard" konstruerer vannlinjen, båtene og relieffet et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Krohg velger direkte innramming og unyansert materiale: betrakteren finner seg selv plassert så nært som mulig en sosial virkelighet som ikke søker å forføre.

Se reproduksjon → 
040Søndag morgen, Christian Krohg, 1882, oljemaleri

Christian Krohg

Søndag morgen

Dato: 1882·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Statens Museum for Kunst ·

I "Sunday Morning" avslører organiseringen av rommet, de kjente gjenstandene og lyset som kommer fra et vindu både tilstedeværelsen og vanene til et miljø. Krohg velger en direkte innramming og et unyansert materiale: den tilskuer befinner seg plassert så nært som mulig til en sosial virkelighet som ikke søker å forføre.

Se reproduksjon → 
041Fiskergutt ved sjøen, kveldssol, Christian Krohg, 1893, oljemaleri

Christian Krohg

Fiskergutt ved sjøen, kveldssol

Dato: 1893·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Statens Museum for Kunst ·

I "Fisherman Boy by the Sea, Evening Sun" beskriver lyset ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Krohg velger direkte innramming og unyansert materiale: tilskueren befinner seg plassert så nært som mulig en sosial virkelighet som ikke søker å forføre.

Se reproduksjon → 
042La Couturière, Christian Krohg, 1880, oljemaleri

Christian Krohg

Syersken

Dato: 1880·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Statens Museum for Kunst ·

I "La Couturière" avslører organiseringen av rommet, de kjente gjenstandene og lyset som kommer fra et vindu både tilstedeværelsen og vanene til et miljø. Krohg velger en direkte innramming og et unyansert materiale: tilskueren befinner seg plassert så nært som mulig til en sosial virkelighet som ikke søker å forføre.

Se reproduksjon → 
043Christian II signerer dødsdommen til Torben Oxe, Eilif Peterssen, 1875, oljemaleri

Eilif Peterssen

Christian II signerer Torben Oxes dødsdom

Dato: 1875·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalgalleriet i Oslo·

I "Christian II Signing Torben Oxes dødsdom" konsentrerer det valgte øyeblikket konflikten: utseende, kropper og kraftlinjer tar en avgjørelse eller en test som føles før de i det hele tatt kjenner historien. Peterssen kombinerer det soliditet av historisk komposisjon og en moderne følsomhet for halvtoner, stillheter og kveldslys.

Se reproduksjon → 
044Nocturne, Eilif Peterssen, 1887, oljemaleri

Eilif Peterssen

Nocturne

Dato: 1887·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Nocturne" beskriver lys ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Peterssen kombinerer soliditeten i historisk komposisjon og en moderne følsomhet for halvtoner, stillheter og kveldslys.

Se reproduksjon → 
045Sommernatt, Eilif Peterssen, 1886, oljemaleri

Eilif Peterssen

Sommernatt

Dato: 1886·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Sommernatt" beskriver lys ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Peterssen kombinerer soliditeten i historisk komposisjon og en moderne følsomhet for halvtoner, stillheter og kveldslys.

Se reproduksjon → 
046Andante.Høstkveld i Ask, Eilif Peterssen, 1879, oljemaleri

Eilif Peterssen

Andante.Høstkveld i Ask

Dato: 1879·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Andante. Høstkveld i Ask" beskriver lyset ikke bare tiden: det isolerer formene, utdyper stillhetene og gir landskapet en indre spenning Peterssen kombinerer soliditeten i historisk komposisjon og en moderne følsomhet for halvtoner, stillheter og kveldslys.

Se reproduksjon → 
047Judas Iskariot, Eilif Peterssen, 1878, oljemaleri

Eilif Peterssen

Judas Iskariot

Dato: 1878·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Judas Iskariot" utgjør holdning, blikk og avstand fra modellen en psykologisk tilstedeværelse som går utover enkel likhet. Peterssen kombinerer soliditeten til historisk komposisjon og en moderne følsomhet for halvtoner, stillheter og kveldslys.

Se reproduksjon → 
048Winter, Frits Thaulow, 1886, oljemaleri

Frits Thaulow

Vinter

Dato: 1886·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Vinter" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Thaulow sirkulerer blikket i vannet, snøen og luften; berøringen hans forvandler dem atmosfæriske variasjoner i ekte maleriarkitektur.

Se reproduksjon → 
049Haugsfossenfossen, Frits Thaulow, 1883, oljemaleri

Frits Thaulow

Haugsfossen-fossen

Dato: 1883·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Haugsfossen-fossen" fungerer ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikkets sirkulasjon Thaulow sirkulerer blikket i vann, snø og luft; dens berøring forvandles atmosfæriske variasjoner i ekte maleriarkitektur.

Se reproduksjon → 
050Gate i Kragerø, Frits Thaulow, 1882, oljemaleri

Frits Thaulow

Gate i Kragerø

Dato: 1882·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Rue à Kragerø" gir innrammings- og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon. Thaulow får blikket til å sirkulere i vann, snø og luft; hans berøring forvandler atmosfæriske variasjoner til ekte maleriarkitektur.

Se reproduksjon → 
051Toget ankommer, Frits Thaulow, 1881, oljemaleri

Frits Thaulow

Toget kommer

Dato: 1881·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Toget ankommer" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Thaulow får blikket til å sirkulere i vann, snø og luft; hans berøring forvandler atmosfæriske variasjoner til ekte maleriarkitektur.

Se reproduksjon → 
052En januardag i Norge, Frits Thaulow, 1892, oljemaleri

Frits Thaulow

En Januardag i Norge

Dato: 1892·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseum·

I "En januardag i Norge" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Thaulow får blikket til å sirkulere i vann, snø og luft ; dens berøring forvandler atmosfæriske variasjoner til sann arkitektur av maleriet.

Se reproduksjon → 
053I lys av lampen, Harriet Backer, 1890, oljemaleri

Harriet Backer

I lyset av lampen

Dato: 1890·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "I lyset fra lampen" avslører organiseringen av rommet, kjente gjenstander og lys som kommer fra et vindu både tilstedeværelsen og vanene til et miljø. Backer bygger interiøret med fargerike flekker og verdier lyst, noe som gir vanlige stykker en rolig og nesten musikalsk dybde.

Se reproduksjon → 
054Dåp i Tanum kirke, Harriet Backer, 1892, oljemaleri

Harriet Backer

Dåp i Tanum kirke

Dato: 1892·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Dåp i Tanum-kirken" forvandler kollektive gester, kostymer og distribusjon av figurer en skikk eller rite til en ferdig konstruert scene Backer konstruerer interiøret med fargede flekker og verdier lyst, noe som gir vanlige stykker en rolig og nesten musikalsk dybde.

Se reproduksjon → 
055Hjemme, Harriet Backer, 1887, oljemaleri

Harriet Backer

Hos meg

Dato: 1887·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Chez moi" avslører organiseringen av rommet, de kjente gjenstandene og lyset som kommer fra et vindu både tilstedeværelsen og vanene til et miljø. Backer konstruerer interiøret med fargede flekker og lysende verdier, å gi vanlige stykker en rolig og nesten musikalsk dybde.

Se reproduksjon → 
056Kveldsinteriør, Harriet Backer, 1890, oljemaleri

Harriet Backer

Kveld interiør

Dato: 1890·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Evening Interior" beskriver lys ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Backer konstruerer interiøret gjennom fargede flekker og lysende verdier, å gi vanlige stykker en rolig og nesten musikalsk dybde.

Se reproduksjon → 
057Aurora Borealis over et kystlandskap, Peder Balke, 1870, oljemaleri

Peder Balke

Aurora Borealis over et kystlandskap

Dato: 1870·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalgalleriet i Oslo·

I "Aurora Borealis over et kystlandskap" beskriver lys ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Balke reduserer mønsteret til noen få mørke masser, hvite utbrudd og striper av lys, som presser det romantiske landskapet mot forbløffende modernitet.

Se reproduksjon → 
058Fyr på norskekysten, Peder Balke, 1855, oljemaleri

Peder Balke

Fyr på norskekysten

Dato: 1855·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Fyr på Norskekysten" konstruerer vannlinjen, båtene og terrenget et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Balke reduserer mønsteret til noen få mørke masser, hvite blink og lysløyper, som presser det romantiske landskapet mot forbløffende modernitet.

Se reproduksjon → 
059Stetind i Tåka, Peder Balke, 1864, oljemaleri

Peder Balke

Stetind i tåka

Dato: 1864·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Stetind i tåken" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikkets sirkulasjon Balke reduserer mønsteret til noen få mørke masser, hvite blink og striper av lys, presser det romantiske landskapet mot forbløffende modernitet.

Se reproduksjon → 
060Stormen, Peder Balke, 1862, oljemaleri

Peder Balke

Stormen

Dato: 1862·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalgalleriet ·

I "Stormen" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikkets sirkulasjon Balke reduserer motivet til noen få mørke masser, hvite blink og lysstriper, og presser det romantiske landskapet mot en forbløffende modernitet.

Se reproduksjon → 

Fra sted til symbol · 061 -082

Steiner, skoger og landlige liv

Fra Fearnleys italienske reise til skogene i Cappelen og Hertervig endrer landskapet omfang Den landlige verden, årstidene og vanlige gester får en monumental tetthet uten å miste sin følsomme sannhet.
061Oransjetre pergola, Thomas Fearnley, 1834, oljemaleri

Thomas Fearnley

Oransjetre pergola

Dato: 1834·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Art Institute of Chicago ·

I "Orange Pergola" gir innrammings- og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon. Fearnley observerer steder nøyaktig mens de forsterker deres kontraster, mellom sørlys, fjellvegger og enorme atmosfæriske rømninger.

Se reproduksjon → 
062Arco Naturale, Capri, Thomas Fearnley, 1833, oljemaleri

Thomas Fearnley

Arco Naturale, Capri

Dato: 1833·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Offentlig samling ·

I "Arco Naturale, Capri" fungerer ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som en setting: massene deres organiserer hele sirkulasjonen av blikket. Fearnley observerer stedene nøyaktig mens de forsterker kontrastene deres, mellom sørlys, fjellvegger og enorme atmosfæriske rømninger.

Se reproduksjon → 
063Soloppgang over Wengernalp, Thomas Fearnley, 1835, oljemaleri

Thomas Fearnley

Soloppgang på Wengernalp

Dato: 1835·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Fitzwilliam Museum·

I "Sunrise on the Wengernalp" fungerer ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som en setting: massene deres organiserer hele sirkulasjonen av blikket. Fearnley observerer stedene nøyaktig mens de forsterker kontrastene deres mellom sørlys, fjellvegger og enorme atmosfæriske rømninger.

Se reproduksjon → 
064Måneskinn på norskekysten, Knut Andresen Baade, 1876, oljemaleri

Knut Andresen Baade

Måneskinn på norskekysten

Dato: 1876·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Måneskinn på Norskekysten" beskriver lys ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Baade dramatiserer kysten og nattehimmelen med sølvfargede kontraster, noe som gir skip og relieffer en skjør tilstedeværelse foran elementene.

Se reproduksjon → 
065Træna Øya i Nordland, Knut Andresen Baade, 1838, oljemaleri

Knut Andresen Baade

Træna Øya i Nordland

Dato: 1838·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalgalleriet i Oslo·

I "Øya Træna i Nordland" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en særlig tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Baade dramatiserer kysten og nattehimmelen med kontraster sølv, noe som gir skip og relieffer en skjør tilstedeværelse vendt mot elementene.

Se reproduksjon → 
066Dresden ved solnedgang, Knut Andresen Baade, 1838, oljemaleri

Knut Andresen Baade

Dresden ved solnedgang

Dato: 1838·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseum·

I "Dresden ved solnedgang" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Baade dramatiserer kysten og nattehimmelen med kontraster sølv, noe som gir skip og relieffer en skjør tilstedeværelse vendt mot elementene.

Se reproduksjon → 
067Landskap av Holden, August Cappelen, 1850, oljemaleri

August Cappelen

Holden Landscape

Dato: 1850·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Holden Landscape" fungerer ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikksirkulasjonen Cappelen gjør skogen og innsjøene i Telemark til en tett, fuktig og arkaisk verden, der vegetasjonen ser ut til å beholde sitt eget minne.

Se reproduksjon → 
068Bonde av Telemark, August Cappelen, 1839, oljemaleri

August Cappelen

Bonde fra Telemark

Dato: 1839·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Paysanne du Telemark" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikksirkulasjonen Cappelen gjør skogen og innsjøene i Telemark til en tett, fuktig og arkaisk verden, der vegetasjonen synes å beholde sitt eget minne.

Se reproduksjon → 
069Innsjø i Telemark, August Cappelen, 1839, oljemaleri

August Cappelen

Innsjø i Telemark

Dato: 1839·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Innsjøen i Telemark" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikksirkulasjonen Cappelen gjør skogen og innsjøene i Telemark til en tett, fuktig og arkaisk verden, der vegetasjonen synes å beholde sitt eget minne.

Se reproduksjon → 
070Barn som venter, Erik Werenskiold, 1893, oljemaleri

Erik Werenskiold

Barn som venter

Dato: 1893·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Statens Museum for Kunst ·

I "Children Waiting" utgjør holdning, blikk og avstand fra modellen en psykologisk tilstedeværelse som går utover enkel likhet. Werenskiold kombinerer presis observasjon av gester med en klar komposisjon, i stand til å få en til å føle rytmen i verket og omfanget av territoriet.

Se reproduksjon → 
071Rengjøring av grøft, Erik Werenskiold, 1886, oljemaleri

Erik Werenskiold

Grøfterensning

Dato: 1886·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Statens Museum for Kunst ·

I "Curage d'un ditch" gir innrammings- og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon. Werenskiold forbinder presis observasjon av gester med komposisjon claire, i stand til å få folk til å føle rytmen i arbeidet og omfanget av territoriet.

Se reproduksjon → 
072Vinterfiske, Erik Werenskiold, 1906, oljemaleri

Erik Werenskiold

Vinterfiske

Dato: 1906·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Finlands nasjonalgalleri ·

I "Vinterfiske" konstruerer vannlinjen, båtene og terrenget et rom hvor menneskeliv forblir målt ved havets kraft.Werenskiold kombinerer presis observasjon av gester med klar sammensetning, i stand til å få folk til å føle rytmen i arbeidet og omfanget av territoriet.

Se reproduksjon → 
073Old Pines, Lars Hertervig, 1865, oljemaleri

Lars Hertervig

Old Pines

Dato: 1865·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Stavanger Museum ·

I "Vieux Pins" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele sirkulasjonen av blikket Hertervig forvandler furu, stein og viker til indre landskap, badet i lys like presist som det er uvirkelig.

Se reproduksjon → 
074Kystgrend i Skånevikregionen, Lars Hertervig, 1853, oljemaleri

Lars Hertervig

Kystgrend i Skånevikregionen

Dato: 1853·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Stavanger Museum ·

I "Kysthamlet i Skånevikregionen" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Hertervig forvandler furu, berg og armer fra hav til indre landskap, badet i et lys så presist som det er uvirkelig.

Se reproduksjon → 
075Utsikt over Skånevik, Lars Hertervig, 1854, oljemaleri

Lars Hertervig

Utsikt over Skånevik

Dato: 1854·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Stavanger Museum ·

I "Utsikt over Skånevik" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Hertervig forvandler furu, berg og viker til indre landskap, badet i lys like presist som det er uvirkelig.

Se reproduksjon → 
076Utsikt over Tysvær, Lars Hertervig, 1865, oljemaleri

Lars Hertervig

Utsikt over Tysvær

Dato: 1865·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Stavanger Museum ·

I "Utsikt over Tysvær" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Hertervig forvandler furu, berg og viker til indre landskap, badet i lys like presist som det er uvirkelig.

Se reproduksjon → 
077Sommerkveld, Halfdan Egedius, 1893, oljemaleri

Halfdan Egedius

Sommerkveld

Dato: 1893·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Sommeraften" beskriver lyset ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Egedius forenkler former og fortetter farger uten å miste holdningenes sannhet, og gir landlige scener en monumental tyngdekraft.

Se reproduksjon → 
078Lek og dans, Halfdan Egedius, 1896, oljemaleri

Halfdan Egedius

Lek og dans

Dato: 1896·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Spill og dans" forvandler kollektive gester, kostymer og distribusjon av figurer en skikk eller rite til en fullt konstruert scene Egedius forenkler former og fortetter farger uten å miste sannheten om holdninger, og gir landlige scener en monumental tyngdekraft.

Se reproduksjon → 
079Frokost I. Kunstnerens mor og bror, Gustav Wentzel, 1882, oljemaleri

Gustav Wentzel

Frokost I. Kunstnerens mor og bror

Dato: 1882·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Frokost I. Kunstnerens mor og bror" avslører organiseringen av rommet, de kjente gjenstandene og lyset som kommer fra et vindu både tilstedeværelsen og vanene til et miljø. Wentzel beskriver interiøret og samlinger med en naturalisme oppmerksom på materialer, bruk og små psykologiske avvik.

Se reproduksjon → 
080Snekkerverksted, Gustav Wentzel, 1881, oljemaleri

Gustav Wentzel

Snekkerverksted

Dato: 1881·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Snekkerverkstedet" avslører organiseringen av rommet, kjente gjenstander og lyset som kommer fra et vindu både tilstedeværelsen og vanene til et miljø Wentzel beskriver interiør og samlinger med en naturalisme oppmerksom på materialer, bruk og små psykologiske avvik.

Se reproduksjon → 
081Sjakkspillere, Gustav Wentzel, 1886, oljemaleri

Gustav Wentzel

Sjakkspillere

Dato: 1886·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Chess Players" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Wentzel beskriver interiør og samlinger med naturalisme oppmerksom på materialer, bruk og små psykologiske avvik.

Se reproduksjon → 
082Dans i Setesdal, Gustav Wentzel, 1891, oljemaleri

Gustav Wentzel

Dans i Setesdal

Dato: 1891·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Dans i Setesdal" forvandler kollektive gester, kostymer og figurfordeling en skikk eller rite til en ferdig konstruert scene Wentzel beskriver interiør og samlinger med naturalisme oppmerksom på materialer, bruk og små psykologiske avvik.

Se reproduksjon → 

Rundt 1900-tallet · 083 -100

Farge, rytme og forenkling

Normann, Karsten, Keyser, Astrup og Sohlberg viser flere veier av norsk modernitet: frigjøring av berøring, geometrisk konstruksjon, dekorativ intensitet og transformasjon av virkelig sted til indre syn.
083Romsdalsfjord, Adelsteen Normann, 1877, oljemaleri

Adelsteen Normann

Romsdalsfjord

Dato: 1877·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseum·

I "Romsdalsfjord" konstruerer vannlinjen, båtene og relieffet et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Normann utfolder fjorden som en lysende scene der klipper, bygder og båter måler det nordlige landskapets enorme omfang.

Se reproduksjon → 
084Ankomst av postskipet til Lofoten, Adelsteen Normann, 1885, oljemaleri

Adelsteen Normann

Ankomst av postskipet i Lofoten

Dato: 1885·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: marinemuseum ·

I "Ankomst av postskipet i Lofoten" konstruerer vannlinjen, båtene og relieffet et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Normann utfolder fjorden som en lysende scene der klipper, landsbyer og båter måler omfanget av det nordlige landskapet.

Se reproduksjon → 
085Fiskevær i Nord-Norge, Adelsteen Normann, 1880, oljemaleri

Adelsteen Normann

Fiskevær i Nord-Norge

Dato: 1880·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Fiskebygda i Nord-Norge" bygger vannlinjen, båtene og terrenget et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Normann utfolder fjorden som en lysende scene hvor klipper, landsbyer og båter måler omfanget av det nordlige landskapet.

Se reproduksjon → 
086Det Blå Kjøkken, Ludvig Karsten, 1913, oljemaleri

Ludvig Karsten

Det blå kjøkkenet

Dato: 1913·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Det blå kjøkkenet" avslører organiseringen av rommet, kjente gjenstander og lyset som kommer fra et vindu både tilstedeværelsen og vanene i et miljø Karsten slipper farge i nervøse og gjennomsiktige innslag overlagret, noe som får gjenstander og figurer til å vibrere i et ustabilt rom.

Se reproduksjon → 
087Selvportrett, Ludvig Karsten, 1920, oljemaleri

Ludvig Karsten

Selvportrett

Dato: 1920·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Statens Museum for Kunst ·

I "Selvportrett" komponerer holdning, blikk og avstand fra modellen en psykologisk tilstedeværelse som går utover enkel likhet Karsten slipper farge i nervøse berøringer og overlagrede transparenter, og får objekter og figurer til å vibrere i et ustabilt rom.

Se reproduksjon → 
088Midtsommernatt i Norge, Christian Skredsvig, 1886, oljemaleri

Christian Skredsvig

Midtsommernatt i Norge

Dato: 1886·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Statens Museum for Kunst ·

I "Midtsommernatt i Norge" beskriver lys ikke bare tiden: det isolerer former, utdyper stillheter og gir landskapet indre spenning Skredsvig bevilger den menneskelige scene til landskapet gjennom en diffust lys og en poetisk naturalisme, oppmerksom på rytmene i livet på landsbygda.

Se reproduksjon → 
089Pilfløyten, Christian Skredsvig, 1889, oljemaleri

Christian Skredsvig

Willow Flute

Dato: 1889·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Nasjonalmuseet, Oslo·

I "Piljefløyten" gir innrammings - og fargeforholdene motivet en spesiell tetthet, mellom observasjon av verden og billedkonstruksjon Skredsvig tildeler den menneskelige scenen landskapet gjennom diffust lys og poetisk naturalisme, oppmerksomt på bygdelivets rytmer.

Se reproduksjon → 
090Rustning, Ragnhild Keyser, 1926, oljemaleri

Ragnhild Keyser

Panser

Dato: 1926·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseet i Norge ·

I "Armor" viker mønstergjenkjenningen for balansen mellom plan, vertikale rytmer og kromatiske kontraster Keyser organiserer overflaten i sammenlåsende plan, dempede farger og geometriske tegn, og plasserer norsk maleri i den konstruktivistiske avantgarden.

Se reproduksjon → 
091Komposisjon I, Ragnhild Keyser, 1926, oljemaleri

Ragnhild Keyser

Komposisjon I

Dato: 1926·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Yale University Art Gallery ·

I "Komposisjon I" viker mønstergjenkjenningen for balansen mellom plan, vertikale rytmer og kromatiske kontraster Keyser organiserer overflaten i sammenlåsende plan, dempede farger og geometriske tegn, og plasserer norsk maleri i den konstruktivistiske avantgarden.

Se reproduksjon → 
092Kollen (Bakken), Nikolai Astrup, 1906, oljemaleri

Nikolai Astrup

Kollen (Bakken)

Dato: 1906·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: KODE, Bergen·

I "Kollen (Bakken)" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikkets sirkulasjon Astrup kombinerer fjellenes kraftige former med en dekorativ og sensuell farge, hvor årstider, hager og skikker blir en intim mytologi.

Se reproduksjon → 
093Varme kommer inn i jorden, Nikolai Astrup, 1914, oljemaleri

Nikolai Astrup

Varme kommer inn i jorden

Dato: 1914·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Offentlig samling ·

I "Varme kommer inn i jorden" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikkets sirkulasjon Astrup kombinerer fjellenes kraftige former med en dekorativ farge og sensuell, hvor årstider, hager og skikker blir en intim mytologi.

Se reproduksjon → 
094Morgen i mars, Nikolai Astrup, 1920, oljemaleri

Nikolai Astrup

Mars morgen

Dato: 1920·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Offentlig samling ·

I "Mars morgen" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikkets sirkulasjon Astrup kombinerer fjellenes kraftige former med en dekorativ og sensuell farge, der årstider, hager og skikker blir en intim mytologi.

Se reproduksjon → 
095Interiør, Kitty Kielland, 1883, oljemaleri

Kitty Kielland

Interiør

Dato: 1883·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Offentlig samling ·

I "Interiør" avslører organiseringen av rommet, kjente gjenstander og lyset som kommer fra et vindu både tilstedeværelsen og vanene i et miljø Kielland observerer uten vekt Jærens skiftende lys og tetthet interiør, gir stille rom en ny autoritet.

Se reproduksjon → 
096Fiskerhytta, Harald Sohlberg, 1906, oljemaleri

Harald Sohlberg

Fiskerhytta

Dato: 1906·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Offentlig samling ·

I "Fiskerhytta" konstruerer vannlinjen, båtene og relieffet et rom der menneskeliv blir igjen målt etter havets kraft Sohlberg forenkler den synlige verden ned til emblemet: skarpe konturer, farger konsentrert og uvirkelig lys forvandler stedet til en mental opplevelse.

Se reproduksjon → 
097Høstlandskap, Harald Sohlberg, 1910, oljemaleri

Harald Sohlberg

Høstlandskap

Dato: 1910·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Offentlig samling ·

I "Høstlandskap" fungerer ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikkets sirkulasjon Sohlberg forenkler den synlige verden ned til emblemet: skarpe konturer, konsentrerte farger og uvirkelig lys forvandler stedet til en mental opplevelse.

Se reproduksjon → 
098Vårkveld på Akershus festning, Harald Sohlberg, 1913, oljemaleri

Harald Sohlberg

Vårkveld på Akershus Festning

Dato: 1913·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Offentlig samling ·

I "Vårkveld på Akershus festning" beskriver lyset ikke bare tiden: det isolerer formene, utdyper stillhetene og gir landskapet indre spenning Sohlberg forenkler den synlige verden inntil emblemet: skarpe konturer, konsentrerte farger og uvirkelig lys forvandler stedet til en mental opplevelse.

Se reproduksjon → 
099Gunnar Heiberg, forfatter, Oda Krohg, 1900, oljemaleri

Oda Krohg

Gunnar Heiberg, forfatteren

Dato: 1900·
Teknikk: Oljemaling·
Samling: Nasjonalmuseum·

I "Gunnar Heiberg, forfatteren" utgjør holdning, blikk og avstand til modellen en psykologisk tilstedeværelse som går utover enkel likhet. Oda Krohg favoriserer en fleksibel, nesten samtalemessig nærhet, der modellens personlighet dukker opp bak portrettets sosiale antrekk.

Se reproduksjon → 
100Etter Regnet, Eidsvollsmotiv, Gerhard Munthe, 1883, oljemaleri

Gerhard Munthe

Etter regn, Eidsvollsmønster

Dato: 1883·
Teknikk: Oljemaling·
Collection: Statens Museum for Kunst ·

I "Etter regnet, Eidsvollsmotiv" tjener ikke relieffet, vegetasjonen og himmelen som ramme: massene deres organiserer hele blikkets sirkulasjon Munthe beordrer landskapet i band, diagonaler og grønne akkorder, meddeler overgangen fra naturalisme til en mer dekorativ utforming av overflaten.

Se reproduksjon → 

En modernitet født i fjordkanten

Disse hundre maleriene viser en skole som er åpen for Europa, men som er i stand til å transformere utvekslingen til enestående visjoner. Fjell, hav, skog, hjemlig interiør og sosial virkelighet blir instrumentene til et maleri som på en gang er nasjonalt, intimt og universelt.

0 commentaire

Laisser un commentaire

Veuillez noter que les commentaires doivent être approuvés avant leur publication.