Kubismen Avslørt: Alt du Må Vite om denne Revolusjonerende Bevegelsen

Kubismen er ikke bare en stil blant andre i maleriets historie: det er en ekte visuell revolusjon som har rystet de tradisjonelle kodene for kunstnerisk representasjon. Den dukket opp tidlig på 1900-tallet, og denne nyskapende bevegelsen utfordret den klassiske perspektivet for å foreslå en sprengt, intellektuell og mangfoldig visjon av virkeligheten. Født av behovet for å gjenoppfinne måten å se og representere verden på, markerer kubismen et avgjørende vendepunkt i moderne kunst.
I denne artikkelen inviterer Alpha Reproduction deg til å dykke inn i den fascinerende verden av kubismen: fra dens opprinnelse til de store verkene som har gjort den berømt, inkludert dens emblematiske kunstnere og dens moderne arv.

👨🎨 2. Grunnleggerne av Kubismen

Hvilken maler oppfant kubismen?

Den kubismen er ikke verket til en enkelt kunstner, men snarere frukten av et nært samarbeid mellom to sentrale skikkelser i moderne maleri: Pablo Picasso og Georges Braque. Sammen har de bygget et nytt visuelt språk som skulle prege kunsthistorien varig.

Pablo Picasso & Georges Braque: pionerene

Det er i 1907 at alt begynner, da Picasso maler Les Demoiselles d’Avignon. Inspirert av afrikansk kunst og Cézannes forskning, bryter han bevisst med den tradisjonelle perspektivet for å representere kroppene på en kantete og fragmentert måte.
Kort tid etter begynner Georges Braque, påvirket av dette maleriet, også med lignende eksperimenteringer. Mellom 1908 og 1914 arbeider de to kunstnerne side om side, i en intens kunstnerisk dialog. Sammen utvikler de grunnlaget for kubismen: geometriske former, reduksjon av farger, flere plan. Braque vil senere si:

“Vi var som to fjellklatrere bundet sammen med det samme tauet.”

Cézannes rolle som forløper

Hvis Picasso og Braque er grunnleggerne av kubismen, er Paul Cézanne uten tvil forløperen. På slutten av 1800-tallet utforsket Cézanne allerede forenklingen av naturlige former til sylindre, kuler og kjegler. Hans søken etter en underliggende struktur i naturen har dypt påvirket de unge malerne på begynnelsen av 1900-tallet.
Det er spesielt gjennom hans berømte setning – “Behandle naturen med sylinder, kule, kjegle” – at man måler Cézannes innvirkning på fremveksten av kubismen.

🔍 3. Hvordan Gjenkjenne et Kubistisk Verk?

Visuelle og tekniske egenskaper

Et kubistisk verk gjenkjennes ved første blikk… forutsatt at man vet hva man skal observere. Kubismen bryter med den realistiske representasjonen for å tilby en fragmentert og konseptuell visjon av emnet. Blant de mest markante elementene :

Geometriske former: objekter og figurer blir dekomponert i kuber, kjegler, sfærer eller sylindre.

Multiplikasjon av synsvinkler: i stedet for en enkelt vinkel, kombinerer kunstneren flere perspektiver i ett og samme bilde.

Redusert palett: spesielt i den analytiske fasen, er fargene nøkterne (brune, grå, oker), med fokus på strukturen.

Kollasje og teksturer: i syntetisk kubisme integreres virkelige elementer (papir, aviser, tre) i lerretet.

Geometriske former og dekonstruering

Grunnprinsippet i kubismen er enkelt, men radikalt: dekomponere for å rekonstruere bedre. Kunstneren søker ikke lenger å imitere naturen, men å forstå den og representere den under sine grunnleggende aspekter.
Slik blir en fiolin, et ansikt eller en stol analysert, og deretter "dekonstruert" i plan og volum som sameksisterer i et og samme visuelle rom.

Analytisk kubisme vs syntetisk kubisme

Kubismen deles vanligvis inn i to store faser:

Analytisk kubisme (1909–1912)
Denne første fasen er den mest abstrakte. Formene er fragmentert i en mosaikk av små plan, i en palett som ofte er monokrom. Målet: å analysere emnet i dybden, å "dissekere" det visuelt.

Syntetisk kubisme (1912–1919)
Mer lesbar og mer fargerik, denne andre fasen av kubismen rekonstruerer forenklede former. Det er også tiden for de første kollasjene i kunsthistorien, hvor hverdagsmaterialer inviteres inn på lerretet.

📅 4. De Store Periodene av Kubismen

Kubismen har ikke blitt etablert på en gang. Den har utviklet seg i flere trinn, hver av dem markerer et fremskritt i kunstnernes refleksjon over representasjonen av virkeligheten. Her er en oversikt over de store periodene av kubismen, fra dens opprinnelse til dens stråleglans etter første verdenskrig.

🟫 Begynnelsene (1907–1909)

Denne eksperimentelle perioden markerer de første skrittene innen kubisme. Picasso, med Les Demoiselles d’Avignon (1907), og Braque, med Maisons à l’Estaque (1908), begynner å forenkle formene og å forlate den tradisjonelle perspektivet. De henter inspirasjon fra afrikanske masker, oceanisk kunst og Cézanne. Verkene forblir fortsatt figurative, men varsler allerede om et brudd.

🎨 1. Les Demoiselles d’Avignon – Pablo Picasso (1907)

Dette verket blir ofte betraktet som utgangspunktet for kubismen. Fem kvinnelige figurer med kantete kropper og maskerte ansikter opptar et dekonstruert rom. Inspirert av afrikansk og oseansk kunst, bryter Picasso med klassisk perspektiv og innleder en sprengt representasjon av den menneskelige kroppen. Dette maleriet sjokkerer med sin radikalitet og frontalitet.

🏠 2. Hus i L’Estaque – Georges Braque (1908)

Malt etter et opphold i L’Estaque, markerer dette bylandskapet en radikal geometrisk forenkling. Husene blir massive og kantete volum, trærne reduseres til det essensielle. Innflytelsen fra Cézanne er svært merkbar, men Braque presser fragmenteringen av rommet enda lenger.

🧑🎨 3. Nøgen med draperi – Pablo Picasso (1907)

Malt rett før Les Demoiselles d’Avignon, annonserer denne nøgen allerede Picassos vilje til å deformere og flate ut den menneskelige figuren. Konturene er forenklet, volumene er spent, og kunstnerens blikk skiller seg fra akademiske konvensjoner. Dette er en markant overgang til kubismen.

🧱 4. Stort Nøgen – Georges Braque (1908)

I dette verket utforsker Braque dekonstrueringen av den kvinnelige kroppen, ved å distansere seg fra tradisjonell sensualitet. Modellen behandles i geometriske blokker, nesten arkitektoniske. Skygge og lys brukes for å fremheve formen, uten å ty til klassisk perspektiv.

🎭 5. Tre kvinner – Pablo Picasso (1908)

Ofte betraktet som en logisk fortsettelse av Demoiselles d’Avignon, fortsetter dette verket studiet av massive og skulpturelle former. De tre kvinnelige figurene minner om primitive statuer, med en fremhevet monumentalitet. Volumene er kompakte, sekundære detaljer er eliminert.

📐 Den analytiske kubismen (1909–1912)

Dette er den mest komplekse fasen av bevegelsen. Kunstnerne presser dekonstrueringen til delvis abstraksjon.
Objektene og figurene er delt opp i kantete, nesten krystallinske fasetter.
Fargene blir nøytrale (grå, brune, oker) for ikke å avlede oppmerksomheten fra strukturen. Målet er å intellektuelt utforske form og rom.

🎻 1. Den portugisiske – Georges Braque (1911–1912)

Dette maleriet er emblematiske for analytisk kubisme. Bildet av en musiker som spiller gitar er nesten uigenkjennelig, dekomponert til en mosaikk av små geometriske flater. Paletten er begrenset (okser, grå, brune), noe som forsterker det intellektuelle aspektet av verket. Man kan skille fragmenter av bokstaver og tall, noe som forsterker den visuelle abstraksjonen.

🧔 2. Portrett av Ambroise Vollard – Pablo Picasso (1910)

I dette portrettet av den berømte kunsthandleren analyserer Picasso ansiktet og silhuetten til modellen sin ved å redusere dem til kantete og overlappende former. De forskjellige synsvinklene samles i et og samme maleriske rom. Motivet ser nesten ut til å oppløses i bakgrunnen, så ekstremt er fragmenteringen.

🎨 3. Mann med gitar – Georges Braque (1911)

Musikkinstrumentet, det kubistiske motivet par excellence, behandles her som et påskudd for formell eksperimentering. Formene flettes sammen, vinklene multipliseres, og volumene analyseres i alle sine fasetter. Verket inkorporerer fullt ut ånden av analytisk kubisme: et maleri refleksivt, intellektuelt og arkitektonisk.

📚 4. Mannen med fiolinen – Pablo Picasso (1911–1912)

Her igjen velger Picasso en musiker som motiv. Bildet er brutt opp, nesten uleselig ved første blikk. Fraværet av sterke farger fremhever strukturen og den romlige kompleksiteten. Det er et maleri som må «leses» mer enn å bli sett, hvor betrakterens øye må rekonstruere puslespillet.

📰 5. Portrett av Picasso – Juan Gris (1912)

Juan Gris, ofte ansett som det tredje store navnet innen kubismen, tar en mer strukturert og lysere tilnærming enn sine forgjengere. I dette portrettet bevarer han den analytiske ånden i kubismen samtidig som han klargjør formene. Elementene er fortsatt dekomponert, men på en mer lesbar og grafisk måte.

🟨 Den syntetiske kubismen (1912–1919)

I møte med kompleksiteten i analytisk kubisme, søker kunstnerne å forenkle. Formene blir mer lesbare, fargene mer livlige, komposisjonene mer åpne. Det er også oppfinnelsen av collage, en ekte kunstnerisk revolusjon: tapeter, aviser, treverk, snorer… gjør sin entre på lerretene.

📰 1. Nature morte à la chaise cannée – Pablo Picasso (1912)

Dette maleriet anses som et av de første syntetiske kubistiske verkene. Picasso introduserer et revolusjonerende element: et collage av voksduk trykket med et flettemønster, festet til lerretet med en snor. Verket blander tegning, maling og virkelige objekter for å syntetisere et bilde på en ny måte. Et grunnleggende verk i historien om collage i moderne kunst.

🎸 2. Guitare – Pablo Picasso (1912–1913)

Skulptur i utskåret papp, deretter i metall, dette verket markerer overgangen fra malerisk kubisme til 3D. Ved å dekonstruere en gitar i flate former, skaper Picasso en åpen struktur, som et collage i rommet. Det innkapsler perfekt den syntetiske ideen: forenkling, nye materialer, og brudd med den klassiske skulpturelle tradisjonen.

🧾 3. Le Journal – Juan Gris (1916)

Juan Gris est l’un des maîtres du cubisme synthétique. Dans Le Journal, il superpose papier, lettres, objets du quotidien, et formes peintes dans une composition harmonieuse. Ses œuvres se distinguent par leur clarté, leur équilibre graphique et une utilisation plus audacieuse de la couleur que chez Picasso ou Braque.

🍇 4. Fruktskål og glass – Georges Braque (1912)

Her setter Braque sammen malte og limte elementer (tapeter, trykte bokstaver), i en komposisjon som minner om en stilleben på bordet. Maleriet er et spill av teksturer, typografier og nøytrale farger. Dette verket markerer et vendepunkt mot en mer lesbar og tilgjengelig kubisme.

🎶 5. Stilleben med rute duk – Juan Gris (1915)

Gris introduserer her et sterkt dekorativt mønster (rute duken) for å strukturere en komposisjon som er både streng og poetisk. Rommet er flatt, objektene er stiliserte men gjenkjennelige. Dette maleriet viser hvor mye den syntetiske kubismen kan kombinere geometrisk strenghet og sans for dekor, og forutsier art deco.

🎖️ Kubismen etter Første Verdenskrig

Etter 1918 sprer kubismen seg bredt. Den påvirker ikke bare maleri, men også arkitektur, skulptur, design og mote. Noen kunstnere som Fernand Léger introduserer mekaniske elementer i verkene sine, og gir opphav til en industriell kubisme.

Kubismen fortsetter å utvikle seg, men den mister gradvis sin radikale karakter for å integreres i et bredere kunstnerisk språk.

🖼️ 5. Berømte Kubistiske Verk

Kubismen ga opphav til noen av de mest bemerkelsesverdige verkene innen moderne kunst. Disse maleriene legemliggjør den estetiske bruddet initiert av Picasso og Braque, men også rikdommen av visuelle undersøkelser fra bevegelsen. La oss utforske noen emblematiske mesterverk.

🎨 Ikoniske verk av kubismen

Her er noen uunnværlige malerier som illustrerer mangfoldet av kubisme :

revolusjonerende :

🎨 1. Les Demoiselles d’Avignon – Pablo Picasso (1907)

Betraktet som utgangspunktet for kubismen, viser dette verket fem nakne kvinner med kantete og stiliserte ansikter, inspirert av afrikansk kunst. Den tradisjonelle perspektivet blir avvist til fordel for en sprudlende visjon, brutal og uttrykksfull. Dette maleriet baner vei for en ny fremstilling av den menneskelige kroppen.

🏠 2. Hus i l'Estaque – Georges Braque (1908)

Dette landskapsmaleriet forenkler de arkitektoniske formene til geometriske blokker. Det inkorporerer Braques første skritt mot et kubistisk plastisk språk, påvirket av Cézanne. Rommet blir struktur, husene blir rene volumer.

🎻 3. Den portugisiske – Georges Braque (1911)

Et mesterverk av analytisk kubisme. Figuren av en musiker er dekonstruert i en mengde plan og fragmenter. Bokstavene og tallene integrert i komposisjonen varsler den gradvise oppgivelsen av ren figurativitet til fordel for et abstrakt grafisk språk.

🧔 4. Portrett av Ambroise Vollard – Pablo Picasso (1910)

I dette portrettet av den berømte kunsthandleren, presser Picasso fragmenteringen til det ekstreme. Ansiktet smelter sammen i en sammenfletting av plan, som oversetter den psykologiske kompleksiteten til subjektet. Det er et hovedverk av intellektuell kubisme.

📰 5. Stilleben med flettet stol – Pablo Picasso (1912)

Et grunnleggende verk av syntetisk kubisme, som for første gang integrerer en collage (trykt voksduk). Det malte objektet smelter sammen med virkelige elementer, og visker ut grensene mellom kunst og virkelighet. Det er et av de første blandede maleriene i moderne kunsthistorie.

🎸 6. Gitar – Pablo Picasso (1912–1913)

Pappskulptur, deretter i metall, denne gitaren er en romlig revolusjon: den overfører prinsippene for kubisme til den tredje dimensjon. Den demonstrerer kubismens evne til å overskride rammen av maleri.

📚 7. Journalen – Juan Gris (1916)

Juan Gris bringer en ny klarhet og struktur til kubismen. I dette verket blander han typografi, hverdagsobjekter og forenklede volumer i en balansert komposisjon, både dekorativ og streng. 

🎼 8. Fiolin og palett – Georges Braque (1909)

Her utforsker Braque forholdet mellom objekt og abstraksjon. Fiolinen er dekonstruert og kombinert med andre objekter (palett, spiker), i et fragmentert malerisk rom. Lyset er redusert til kontraster av flater.

🍇 9. Fruktskål og glass – Georges Braque (1912)

Et vakkert eksempel på kubistisk stilleben. Braque integrerer collager og arbeider med skygger og former med beskjedenhet. Verket illustrerer godt overgangen mellom analytisk og syntetisk kubisme.

💠 10. Tre kvinner – Fernand Léger (1921)

Selv om det er på kanten av «ren» kubisme, syntetiserer dette verket bidragene fra bevegelsen. Léger tilfører sin industrielle touch, sine rørformede former og sine klare farger. De feminine figurene, massive og stiliserte, oversetter en mekanisk visjon av den menneskelige kroppen.

🧠 6. Kubismen etter tema

Kubismen er ikke begrenset til en enkelt uttrykksform. Den gjelder for et stort mangfold av emner, som kunstnerne utforsker gjennom et geometrisk og konseptuelt lesegitter. Her er de viktigste temaene som kubistene tar opp:

👤 Kubisme og portrett

Det kubistiske portrettet dekonstruerer det menneskelige ansiktet for å avdekke en ny sannhet, mer indre enn realistisk. Trekkene er forenklet, fragmentert, noen ganger presentert samtidig forfra og i profil.

🎭 1. Portrett av Daniel-Henry Kahnweiler – Pablo Picasso (1910)

Kunsthandler og støtte for kubismen, Kahnweiler er her fremstilt i en ekstrem analytisk stil. Ansiktet og kroppen hans er fullstendig fragmentert i små geometriske flater. Maleriet, i brune-grå toner, krever en visuell leseforståelse. Motivet ser nesten ut til å forsvinne i komposisjonen, noe som forsterker ideen om at den psykologiske essensen er viktigere enn likheten.

🧔 2. Portrett av Josette Gris – Juan Gris (1916)

I dette syntetiske verket skildrer Juan Gris sin kone Josette med stor ømhet og en grafisk klarhet. I motsetning til analytisk kubisme er formene skarpe, fargerike, stiliserte. Man gjenkjenner den feminine figuren, samtidig som man setter pris på den geometriske organiseringen av komposisjonen. Et verk i balanse mellom abstraksjon og følelser.

🧠 3. Portrett av Pablo Picasso – Juan Gris (1912)

Hommage croisé entre deux maîtres du cubisme, ce portrait présente Picasso sous une forme très structurée, avec des volumes clairs et des aplats colorés. On reconnaît la silhouette et le visage du peintre dans une composition ordonnée et synthétique, presque architecturale.

🧓 4. Tête de femme (Fernande) – Pablo Picasso (1909)

Laget i begynnelsen av analytisk kubisme, representerer denne bronse-skulpturen ansiktet til Fernande Olivier, Picassos muse. Selv om det er et tredimensjonalt verk, respekterer det kubistiske prinsipper: fragmentering av volum, geometrisk deformasjon, flere synsvinkler. Et kraftfullt verk som annonserer den kubistiske estetikken før selv navnet ble offisielt.

🎨 5. Danseuse au café – Jean Metzinger (1912–1913)

I dette elegante og rytmiske verket fanger Jean Metzinger energien fra en pariser-scene gjennom en stilisert danserinne, representert i en livlig kafé-atmosfære. Formene er geometriske men lesbare, fargene raffinerte og komposisjonen dynamisk. Dette maleriet inkarnere et lyst og tilgjengelig syntetisk kubisme, et sted mellom abstraksjon og narrasjon. Metzinger demonstrerer her sitt talent for å oversette bevegelse og nåde med en presis formell struktur.

🍷 Kubisme og stilleben

Det stilleben er et sentralt tema i kubismen, fordi det tillater fri lek med former og plan. Flasker, glass, musikkinstrumenter eller aviser blir påskudd for å utforske den visuelle strukturen.

📰 1. Verre, journal et bouteille de Vieux Marc – Pablo Picasso (1913)

Typisk for syntetisk kubisme, kombinerer dette maleriet maling, tegning og collage. Picasso introduserer virkelige elementer som avispapir, som han integrerer i en stillebenscene. Objektet er ikke lenger bare representert: det er gjenoppbygd fra visuelle og tekstuelle fragmenter i en harmonisk komposisjon.

🍎 2. Nature morte au compotier – Juan Gris (1914)

Juan Gris utforsker her en balansert og lysende tilnærming til kubistisk stilleben. Frukter, en fruktskål og en karaffel er stilisert, men lett gjenkjennelige. Helheten er strukturert med stor grafisk klarhet, som hyller tradisjonen samtidig som den gjenoppfinner den.

🎻 3. Nature morte au violon – Georges Braque (1910)

I dette verket tar Braque dekomponeringen av objektene et skritt videre, spesielt med fiolinen, som han behandler som en sammensetning av geometriske plan. Bakgrunnen og objektene smelter sammen, noe som gjør den romlige hierarkiet nesten abstrakt. Verket er nøkternt i farger, men rikt på teksturer og dybde.

🌄 Kubisme og landskap

I det kubistiske landskapet oversettes naturlige eller urbane elementer til enkle volumer. Betrakterens blikk inviteres til å rekonstruere rommet fra sprukne former.

🏘️ 1. La Ville – Fernand Léger (1919)

I dette emblematiske etterkrigsmaleriet tilbyr Léger en urban mekanisk og fragmentert visjon. Bygningene, trapper, figurer og maskiner krysser hverandre i en komposisjon rytmisk preget av sylinder- og vinkelformer. Det er en kubistisk visjon av det moderne, industrielle og dynamiske landskapet.

🌳 2. Arbres à l’Estaque – Georges Braque (1908)

Malt under Braques opphold i L’Estaque, dette landskapet er et av de aller første som gir slipp på den tradisjonelle perspektivet. Trærne og åsene blir solide, nesten skulpturelle former, plassert etter en geometrisk logikk. Maleriet annonserer klart overgangen til analytisk kubisme.

🏞️ 3. Paysage de Céret – Juan Gris (1913)

I dette verket anvender Gris den kubistiske stramheten på det mediterranske landskapet. Åsene, takene og vegetasjonen reduseres til rene former, behandlet med flate farger og en skarp sans for struktur. Blikket ledes gjennom en komposisjon som er både abstrakt og balansert.

⛰️ 4. Carrière de Bibémus – Paul Cézanne (1898–1900)

Dans cette œuvre réalisée à Aix-en-Provence, Paul Cézanne explore la structure du paysage en réduisant la nature à des formes géométriques simples et puissantes. Rochers, falaises et arbres sont traités comme des blocs de couleurs imbriqués, dans une composition à la fois solide et vibrante. Ce tableau est un prélude au cubisme : il montre comment Cézanne commence à rompre avec la perspective traditionnelle pour privilégier la construction par les volumes, anticipant ainsi l’approche de Braque et Picasso.

🎼 Kubisme og musikk

Musikk er et vanlig tema, spesielt gjennom representasjonen av instrumenter som fioliner, gitarer eller klarinetter. Deres form passer perfekt til kubistisk behandling.

🎷 1. Klarinett og romflaske på en peis – Juan Gris (1911–1912)

I dette musikalske stilleben utforsker Gris geometriseringen av et instrument mens det integreres i et hjemlig miljø. Klarinetten, gjenstandene på peisen og skyggelekene smelter sammen i en komposisjon som er både analytisk og poetisk, hvor instrumentet blir form og struktur.

🎻 2. Fiolinen (eller Mandolinen og Partituret) – Pablo Picasso (1912)

I dette verket av syntetisk kubisme introduserer Picasso musikkpartiturelementer sammen med et stilisert strengeinstrument. Mandolinen, bordet og partituret er smeltet sammen i en rytmisk komposisjon som fremkaller både visuell musikk og lyd.

🎼 3. Cello og partiturer – Georges Braque (1913–1914)

Her tar Braque konseptet med collage et skritt videre, og integrerer bokstaver, fragmenter av partiturer, og former av instrumenter i et enkelt og strukturert lerret. Maleriet blir en slags piktural partit, hvor lydene ser ut til å komme fra de kubistiske formene selv.

🎵 De Tre Musikerne – Pablo Picasso (1921)

Dette emblematiske verket av syntetisk kubisme representerer tre stiliserte musikere – en klarinettspiller, en gitarist og en sanger med trekkspill – formet av flate, fargede og sammenflettede former som et geometrisk puslespill. Picasso anvender prinsippene for collage i maleri, samtidig som han gir scenen livlig og rytmisk. Bak sin tilsynelatende enkelhet er maleriet et mesterverk av komposisjon, harmoni og symbolikk. Det reflekterer den vedvarende innflytelsen fra kubismen, farget med et snev av fantasi og modernitet.

👩 Kubisme og feminin figur

Kvinnen er et konstant motiv i Picassos verk, ofte transformert til en nesten skulpturell enhet. Kroppen er geometrisert, fragmentert, men alltid kraftfullt til stede.

👩🎨 1. Sittende kvinne i en stol – Pablo Picasso (1910)

I dette verket av analytisk kubisme, fragmenterer Picasso den feminine kroppen i overlagte plan. Ansiktet, hendene, kjolen og stolen veves sammen i en kompleks struktur. Kvinnen blir et visuelt puslespill, både mystisk og introspektiv, der hver detalj er dekonstruert og rekonstruert i henhold til kubistisk logikk.

🪞 2. Kvinne med mandolin – Georges Braque (1910)

Denne komposisjonen blander musikk og feminin figur, to temaer kjære for kubismen. Braque reduserer kvinnen og instrumentet hennes til et sett av sammenflettede geometriske former, i en sober og delikat palett. Verket utstråler en rolig og meditativ atmosfære, nesten skulpturell.

🧍Sittende kvinne – Pablo Picasso (1913)

Et syntetisk kubistisk portrett der den feminine figuren er ekstremt stilisert, laget av fargelag og dynamiske, kantete former.

Kvinnen med viften – Jean Metzinger (1913)

Elegant og raffinert portrett av en sittende kvinne, i en poetisk kubistisk stil. Formene er dekomponert med mykhet og presisjon.

Kvinne som leser – Albert Gleizes (1920)

Stilisert fremstilling av en kvinne som er oppslukt i lesingen, hvor de buede linjene av kroppen er integrert i et flytende geometrisk univers.

Kvinne med mandolin – Pablo Picasso (1910)

Det feminine ansiktet smelter sammen med kurvene til instrumentet, de to fusjonerer i en komposisjon av sammenflettede volum, nesten skulpturell.