Topp 50 — Romantikk
De berømte romantiske malerne
Fra Géricault til Friedrich, fra Delacroix til prerafaelittene, 100 år med kunst i sjokktilstand
Romantikken er et billedmessig jordskjelv. Født i England og Tyskland rundt 1800, brølte den inn over Frankrike etter 1815 med Géricault og Delacroix, vippet neoklassisismen av pinnen, hyllet den ville naturen, indre stormer, skipsforlis og drømmevesener. Denne Topp 50-listen dekker 100 år av en bevegelse som skapte den moderne kunstneren – fra den visjonære Goya til de britiske prerafaelittene, via Hudson River School og de sene symbolistene.
Wikimedia CommonsWikidataLouvre & Musée d'OrsayWikipedia
1800
Fødselen til den europeiske malerromantikken
100
Påvirkningsår (1800–1900), fra Friedrich til Moreau
11
Land representert i denne rangeringen
Utgave 2026
50
Malere
100 år med europeisk romantikk
Kontekst
Hva gjør disse malerne så essensielle?
Romantikken i malerkunsten begynner før selve begrepet: Francisco Goya, William Blake, Henry Fuseli og Caspar David Friedrich åpner skåren allerede på 1800-tallet, ved å male det nyklassisismen nektet å se – mareritt, ruiner, spøkelser og sublime landskap. Fra 1815 utløser Géricault bomben med Le Radeau de la Méduse, fulgt av Delacroix som forvandler bevegelsen til et politisk og orientalistisk manifest. Konkurransen mellom nasjonale skoler – britisk (Turner, Constable), tysk (Friedrich, Runge), fransk (Delacroix, Géricault, Daumier) – gir romantikken en rikdom og variasjon som er unik i kunsthistorien.
Denne Topp 50-listen kombinerer tre kriterier: det teoretiske og stilistiske bidraget til den romantiske bevegelsen, dagens utbredelse i museer (Louvre, National Gallery, Prado, Alte Nationalgalerie), og evnen til å tale til oss den dag i dag. Hver omtale gir et portrett, et ikonisk verk, og en direkte lenke til den tilsvarende reproduksjonssamlingen i butikken vår.
Denne siden er tenkt som en leseveiledning, ikke en hitliste. Malerne er gruppert etter generasjoner og nasjonale skoler for å synliggjøre slektskap og spenninger mellom britisk, tysk, fransk, slavisk og amerikansk romantikk. Nummereringen er veiledende – en 35. plass er ikke «dårligere» enn en 5. plass; den er bare mer perifer eller senere.
Forløpere og grunnleggere (1750-1830)
Goya, Blake, Friedrich, Turner — den romantiske gnisten
Alt begynner på 1800-tallet, i et Europa som hadde opplevd den franske revolusjonen og Napoleonskrigene. Francisco Goya maler Los Caprichos (1799) og Skrekkenes krig (1810-1820) i Spania. William Blake skaper i England en visuell poesi som blander mytologi og profetier. Caspar David Friedrich komponerer i Tyskland metafysiske landskap der mennesket betrakter det uendelige. J.M.W. Turner, John Constable, Antoine-Jean Gros, Philipp Otto Runge baner vei for det som skal bli den store romantiske bevegelsen på 1820-1850-tallet.
#1Francisco Goya
%20-%201958.65%20-%20Yale%20University%20Art%20Gallery.jpg)
#2Henry Fuseli
#3William Blake
William Blake (1757-1827) er den mest usigelige av de britiske romantikere. Fra en enkel bakgrunn i London var han først lærling hos gravøren James Basire, før han studerte ved Royal Academy. Der avviste han den offisielle undervisningen og foretrukket å kopiere de gotiske og venetianske mesterne. I 1789 utga han Songs of Innocence, en samling dikt illustrert med hans egne graveringer. Han utviklet en særegen teknikk, «relief etching», som gjorde det mulig å gjengi tekst og bilde på én og samme plate. Serien av profetiske bøker (1794-1804), som illustrerer hans personlige visjoner, er hans esoteriske mesterverk. Blake blander mytologi, religion, politikk og matematikk i hallusinerte komposisjoner. Hans innflytelse på symbolismen, prerafaelittene og 1900-tallets motkultur er enorm, selv om samtidige tok ham for gal. Han døde i likegyldighetens glemsel i London i 1827. I dag regnes Blake som en av de grunnleggende fedrene til den moderne kunsten, både dikter, maler og profet for et indre syn som ikke har tapt sin gyldighet. It needs to include 1-2 precise and verifiable key dates (place/year). No lists or titles. Must not start with the painter's name. Just the paragraph.
Les om William Blake på Wikipedia
#4Caspar David Friedrich
#5Philipp Otto Runge
Philipp Otto Runge (1777-1810) er en av grunnleggerne av tysk romantisk malerkunst, altfor ofte redusert til skikkelsen Caspar David Friedrich. Født i Wolgast i Pommern i en kjøpmannsfamilie, utdannet han seg i Hamburg og ved Det Kongelige Akademi i København, før han dro til Dresden der han knyttet bånd med Friedrich von Hardenberg (Novalis) og maleren Caspar David Friedrich. Han døde altfor tidlig, bare 33 år gammel, i 1810, feid over av tuberkulose. Verket hans forbinder mystisk symbolikk, Jakob Böhmes teosofi og en fargeteori: samme år utga han en avhandling med tittelen Farbenkugel (Fargekulen) som foregriper forskningen til Chevreul og Rood. Hans mesterverk er Morgen (1808), midtstykket i syklusen Døgnets fire tider, og familieportrettet Wir drei (Vi tre, 1805). En reproduksjon av Runge er en garanti for å ha hjemme ett av de manglende leddene mellom tysk romantikken og europeisk symbolisme. Tæret av tuberkulose sluknet han altfor tidlig 2. desember 1810 i Hamburg, bare trettitre år gammel, og etterlot seg ufullført sin ambisiøse Tageszeiten-serie. Hans dagbok, utgitt posthumt, og hans refleksjoner over fargen fikk varig innflytelse på nasareenerne og pionerene innen abstrakt kunst, og hans mystiske symbolikk ble gjenoppdaget på 1900-tallet.
Les om Philipp Otto Runge på Wikipedia
#6J.M.W. Turner
Joseph Mallord William Turner (1775-1851) er den mest visjonære av de britiske landskapsmalerne. Sønn av en londonfrisør, ble han tatt opp ved Royal Academy som 14-åring og stilte ut sin første akvarell som 15-åring. Fra 1796 reiste han England og kontinentet rundt for å tegne motiver som skulle danne grunnlaget for senere malerier. Hans tidlige oljemalerier, som Fiskere i storm (1796), viser allerede et mesterlig grep om bølgebevegelse og skumringslys. Ved salongen i 1802 vakte maleriet Stille ved sjøen begeistring i Paris. Turner reiste i Frankrike, Sveits og Italia, og samlet skisser av uvær, skipsforlis og brennende fjell. Hans sene verker, som Regn, damp og hastighet (1844) eller det posthume maleriet Géricaults landstigning, blir nesten abstrakte. Han foregrep den franske impresjonismen med nesten femti år. Ved sin død i 1851 etterlot han hele den britiske nasjonen hele sitt atelier, over 300 malerier og 19 000 tegninger. Turner er den direkte forfaren til lyrisk abstraksjon og en av de sjeldne malerne som har revolusjonert landskapsmaleriet to ganger.
Les om J.M.W. Turner på Wikipedia
#7John Constable
John Constable (1776-1837) er den romantiske landskapsmaleren som fornyet kunsten fra den engelske landsbygda mest dyptgripende. Født i East Bergholt i Suffolk, sønn av en møller, nektet han det familiemæsige yrket som faren påla ham, og studerte ved Royal Academy. I 1819 begynte han på Høyvognen, et stort lerret som han arbeidet med i seks år, og som vakte stor oppstandelse ved Parissalongen i 1824, ved siden av Millets Angelus. Der viser Constable sommerregn, tordenskyer og en bondes hest og vogn – noe aldri tidligere sett i britisk malerkunst. Han ble valgt inn i Royal Academy i 1829, ble Turners store rival, og formet en hel generasjon landskapsmalere. Hans seks malerier fra Stour-dalen er monumenter i det moderne landskapsmaleriet. En reproduksjon av Constable, plassert på et kontor eller i en lys stue, er England sett gjennom engelske øyne.
Les om John Constable på Wikipedia
#8Antoine-Jean Gros
#9Carl Gustav Carus
Carl Gustav Carus (1789-1869) er både lege, maler og kunstteoretiker, en av de mest allsidige skikkelsene i tysk romantikk. Født i Leipzig, studerte han medisin og ble personlig lege for kongen av Sachsen, samtidig som han hadde en parallell karriere som maler. Han møtte Caspar David Friedrich i 1817 og ble hans nære venn – han utga da i 1815 avhandlingen Ni brev om landskapsmaleriet som symbolsk kunst, regnet som et sentralt verk i romantikken. Hans egne landskaper, ofte alpine eller kystnære, forlenger den friedrichske estetikken med en mer kosmisk sensibilitet. Han malte også psykologisk finstemte portretter, blant annet et av Goethe. Medlem av flere akademier ble Carus valgt til president for Kunstakademiet i Dresden i 1862. En reproduksjon av Carus er den sjeldne foreningen av pensel og skalpell.
Les om Carl Gustav Carus på Wikipedia
#10Théodore Géricault
Den franske og britiske storhetstiden (1815–1850)
Delacroix, Constable, Bonington — konkurrerende romantikker
Bevegelsen pulserer: Géricault og Delacroix på fransk side, Turner og Constable på britisk. Paul Delaroche finner opp den sentimentale historiemaleriet, Horace Vernet salongorientalismen, Ary Scheffer det religiøse melodramaet. Richard Parkes Bonington, død ved 25 års alder, syntetiserer i noen få lysende lerreter hele ånden i romantisk friluftsmaleri. Eugène Isabey, Eugène Lami, John Martin, Samuel Palmer og Francis Danby forlener åren i svært ulike retninger.
#11Eugène Delacroix
#12Ary Scheffer
Ary Scheffer (1795–1858) er den hollandske maleren som ble naturalisert fransk, og som brakte den religiøse romantikken til dens høyeste grad av mildhet. Født i Dordrecht i en enkel familie, bosatte han seg i Paris i 1811 der han gikk inn i Pierre-Narcisse Guérins atelier. Allerede på 1820-tallet spesialiserte han seg på litterære og religiøse emner: Faust og Margarete, Francesca da Rimini, Dante, Kristi lidelser – patetiske, beherskede scener som vakte sensasjon ved Stue. Han ble den foretrukne portrettøren for Orléans-familien og den belgiske kongefamilien. Hans sene religiøse malerier, som «Kristus som trøsteren» (1851), når en mystisk intensitet som berører både katolikker og protestanter. Han døde i Argenteuil i 1858. En reproduksjon av Scheffer er den europeiske romantiske sjelen sett av en kosmopolitisk protestant som forsto å få tårer uten brutalitet. Rammet av langvarig sykdom, sluknet Ary Scheffer i Argenteuil 15. juni 1858, etter en siste periode preget av religiøse verk gjennomsyret av åndelighet. Hans begravelse, feiret i Madeleine-kirken i Paris, samlet en enorm folkemengde av kunstnere, forfattere og høye politiske skikkelser, et vitnesbyrd om den aktelsen han nøt. Hans innflytelse på fransk romantisk maling var allerede i ferd med å tones ned i skumringen av hans liv, men hans arv forble levende, særlig i Holland der han ble født i 1795.
Les om Ary Scheffer på Wikipedia
#13Paul Delaroche
#14Horace Vernet
Horace Vernet ble født i Paris den 30. juni 1789, året for de revolusjonære stormene, i en slekt der malerkunsten nesten var en genetisk arv. Bestefaren Joseph hadde foreviget de middelhavshavnene, faren Carle hersket over hestemaleriet. Horace kunne knapt unnslippe en slik kromatisk skjebne. Som naturlig elev av sin far utmerket han seg raskt, stilte ut på Stue fra 1812 og vant gullmedaljen i 1814 for et Combat de Nazareth. Stilen hans, i krysningspunktet mellom romantikk og en akademisk åre med patriotisk tone, skilte seg ut ved en lynsnar virtuøsitet og en forkjærlighet for militære scener, napoleonske slag og orientalske motiv. Offisiell hærmaler under Restaurasjonen, reiste han i Italia, Algerie og Russland, og brakte tilbake et overflødighetshorn av stoff fra hver reise. Slaget ved Bouvines og Erobringen av Abd-el-Kaders smalah hører til hans mest gripende lerreter, for ikke å glemme portrettene av europeiske herskere, som han utførte med en kosmopolitisk dandys letthet. Samtidig med Géricault og Delacroix inntar Vernet en særegen plass i romantikken: mindre urolig enn den første, mindre flamboyant enn den andre, legemliggjør han en offisiell og heroisk romantikk der militær ære går foran spleen. Direktør for Det franske akademi i Roma fra 1829 til 1835, innførte han en modell av den reisende maleren, rask og briljant, milevis fra den fordømte skaperen.
Les om Horace Vernet på Wikipedia
_(imitator_of)_-_Self_Portrait_-_NCM_1927-23_-_Nottingham_Museums.jpg)
#15Richard Parkes Bonington
%2C%20full-length%2C%20with%20a%20sword%20-%20by%20Louis-Andre-Gabriel%20Bouchet.jpg)
#16Eugène Isabey
%2C%20(peintre%2C%20aquarelliste%2C%20graveur)%2C%20PH28695%20(1%20of%202).jpg)
#17Eugène Lami
Eugène Lami (1800-1890) er en av de store franske romantiske akvarellistene og litografene. Født i Paris i en offisersfamilie, var han først elev av Horace Vernet og Louis-Léopold Boilly, før han begynte på École des Beaux-Arts i 1816. Han reiste i England, Skottland, Italia og Spania, og bragte tilbake raffinerte akvareller, regattascener, jaktparader, aristokratiske interiører. Hans illustrasjoner til Livre des sonnets de Shakespeare (1828) og til Balzacs Contes drolatives markerer seg i historien til fransk romantisk litografi. Han ble den offisielle akvarellisten ved Louis-Philippe sitt hoff, og stilte jevnlig ut ved Stue. Han døde i 1890, overstrødd av æresbevisninger, etter mer enn seksti års karriere. En reproduksjon av Lami er den aristokratiske elegansen fra 1800-tallet festet i akvarell.
Les om Eugène Lami på Wikipedia
#18John Martin
#19Samuel Palmer
%20-%20View%20of%20a%20Norwegian%20Lake%20before%20the%20Sun%20Has%20Dissipated%20the%20Early%20Morning%20Mist%20-%20PD.10-1990%20-%20Fitzwilliam%20Museum.jpg)
#20Francis Danby
Tyske, slaviske, italienske og amerikanske skoler (1810-1880)
Nazarenerne, den russiske skolen, romantisk Italia og Hudson River
Romantikken blir internasjonal. De tyske nasarenerne (Overbeck, Schnorr, Carolsfeld) gjenoppfinner middelalderens religiøse kunst, Carl Blechen utforsker folkeeventyret og ruinen. Karl Friedrich Lessing, Karl Bryullov, Orest Kiprensky, Vasily Tropinin, Ivan Aivazovsky grunnlegger den russiske romantiske skolen, mellom bysantinsk klassisisme og sublime sjøstormer. Ford Madox Brown åpner veien for de britiske prerafaelittene. På den andre siden av Atlanteren skaper Thomas Cole, Asher Brown Durand og Albert Bierstadt den amerikanske Hudson River-skolen, som gjør Den nye verdens landskaper til den siste store eventyret i den romantiske sublime.
#21Thomas Cole
#22Asher Brown Durand
Asher Brown Durand (1796-1886) er lederen av den amerikanske Hudson River School, en av grunnleggerne av den romantiske landskapsmaleriet i USA. Født i Maplewood i New Jersey, var han først lærling hos en gravør, før han utdannet seg til maler under Thomas Cole. Han var med på å grunnlegge National Academy of Design i 1826 og ble dens president i 1845. Hans reise til Europa i 1853, sammen med maleren John Frederick Kensett, avslører hans beundring for de nederlandske mestrene og Constable. Han slo seg deretter ned i New York og malte sine store landskaper fra Adirondacks og Catskills, der den amerikanske naturen er behandlet med den samme sublime ånden som Turners Alper eller Constables landskap. Kindred Spirits (1849), hans hyllest til Thomas Cole som døde året før, er skolens ikoniske verk. En reproduksjon av Durand er det amerikanske Nord uten å forlate sofaen. Etter en karriere viet amerikansk romantisk landskap trakk han seg tilbake til New Jersey, der han fortsatte sine minutøse studier av naturen til høy alder. Valgt som den første presidenten for National Academy of Design, beholdt han en betydelig innflytelse på den unge generasjonen malere frem til sin død 17. september 1886 i Jefferson Village, hjembyen.
Les på Wikipedia Asher Brown Durand
.jpg)
#23Ford Madox Brown
#24Carl Blechen
Carl Blechen (1798-1840) er en av de mest oppfinnsomme tyske romantiske landskapsmalerne, altfor lenge glemt til fordel for Friedrich. Født i Cottbus i en familie av småkremmere, studerte han ved Berlin-akademiet fra 1815. Hans italienske landskaper, malt under et opphold i Roma i 1828-1829, bryter med Friedrich-idealismen gjennom et vibrerende, nesten ekspresjonistisk strøk og en ny oppmerksomhet mot lyseffekter og industrielle arkitekturer. Hans utsyn over Trikk-katedralen, hans havnescener fra Berlin, hans nattlige underskoger er av en forbløffende modernitet. Kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen, som beundret ham, tildelte ham en pensjon. Men Blechen led av psykiske lidelser og døde 42 år gammel i Berlin i 1840. En reproduksjon av Blechen er det romantiske Tyskland sett av en maler som fant opp elektrisk lys før sin tid. Rammet av alvorlig depresjon måtte han forlate sin stol ved Berlin-akademiet i 1835 og ble gjentatte ganger innlagt. Utmattet av sykdommen døde han i fattigdom i Berlin 23. juli 1840, bare førtito år gammel. Lenge glemt ble hans ekspresjonistiske verk for alvor gjenoppdaget tidlig på 1900-tallet, og påvirket de moderne.
Les på Wikipedia Carl Blechen
#25Julius Schnorr von Carolsfeld
Julius Schnorr von Carolsfeld (1794-1872) er en av hovedmestrene i den tyske nazarener-bevegelsen, midtveis mellom romantikken og tilbakevendelsen til middelalderen. Født i Leipzig, studerte han i Wien og deretter i Roma der han sluttet seg til Sankt Lukas-brorskapet, sammen med Friedrich Overbeck og Peter von Cornelius. Etter å ha returnert til Tyskland i 1827 ble han utnevnt til professor ved München-akademiet og deretter ved det i Dresden. Han er først og fremst kjent for sine monumentale bibelillustrasjoner (Bibel in Bildern, 1860), et av 1800-tallets store illustrerte verk, utgitt i over 200 opplag. Hans store fresker i Tålmodighetens sal i München-palasset illustrerer Karl den stores historie. En reproduksjon av Schnorr er Det tysk-romerske riket sett av en romantiker som trodde på engler. Schnorr markerte bruddet mellom senromantikken og tilbakevendelsen til tysk nygotikk. Hans fresker, glassmalerier og bibelillustrasjoner har næret den tyske nasjonale fantasien helt frem til 1900-tallet, midt i den wagnerske perioden. Etter å ha trukket seg fra Dresden-akademiet i 1871, viet han seg til den definitive utgaven av sin berømte illustrerte Bibel, utgitt samme år i Leipzig, som fikk betydelig gjennomslag i den tysktalende verden. Han døde 24. mai 1872 i Dresden, og etterlot seg bildet av en mester trofast mot de nazarene idealene helt til det siste.
Les på Wikipedia Julius Schnorr von Carolsfeld
#26Karl Friedrich Lessing
Karl Friedrich Lessing (1808-1880) er en av de store historiemalerne innenfor den tyske romantikken. Født i Dresden i en kunstnerfamilie – han er nevø av dikteren Gotthold Ephraim Lessing – studerte han ved Berlins akademi og deretter i Düsseldorf under Wilhelm von Schadow. Fra 1830 markerte han seg som spesialist i historiske og religiøse motiver, i nasareernes tradisjon, men med en mørkere dramatisk intensitet. Hans store lerret Martino Luther ved riksdagen i Worms (1837) gjør ham til fanebæreren for den historiske protestantismen, utstilt ved Nationalgalerie i Berlin. Mindre kjent enn Friedrich eller Runge er Lessing likevel helt sentral for å forstå institusjonaliseringen av den tyske romantikken på 1800-tallet. Han ledet Düsseldorf-akademiet fra 1858 til 1867 og formet en hel generasjon historiemalere. Hans sene landskaper, som dem fra Schwarzwald, viser en sensibilitet nær den franske Barbizon-skolen. Han døde i 1880 og etterlot seg et rikt verk, i dag spredt mellom Berlin, Dresden og Düsseldorf, og en betydelig innflytelse på den europeiske historismen.
Les på Wikipedia Karl Friedrich Lessing
#27Karl Bryullov
Karl Bryullov (1799-1852) er den russiske mesteren som elektrifiserte den slaviske romantikken. Født i St. Petersburg i en kunstnerfamilie (hans far var billedhugger, bestefaren likeså), studerte han ved Det keiserlige akademi for kunst, og deretter i Roma hvor han tilbrakte nesten 12 år. Den siste dag i Pompeii (1830-1833), hans monumentale lerret, vakte begeistring i hele Europa: det viser Vesuvs utbrudd midt i dramaet, med en enestående arkeologisk presisjon og en sans for det patetiske som gjenforener ham med Michelangelo. Tilbake i Russland ble han portrettør av aristokratiet, og malte offiserer, diktere og verdensdamer med en elegant penselføring. Han reiste til Spania, til Malaga, hvor han malte maurere av en diskret sanselighet. Bryullov døde i 1852 nær Manziana i Italia. En reproduksjon av Bryullov er det russiske keiserdømmet på sitt kreative høydepunkt, midtveis mellom akademi og glødende romantikk.
Les på Wikipedia Karl Bryullov
#28Orest Kiprensky
Orest Kiprenski ble født i 1782 ved Nevas bredder, i St. Petersburg, i en familie av tidligere hofflivegne. Hans far var en ubetydelig mann, men hans mor hadde en sjelden kunstnerisk instinkt. Ifølge legenden skal hun nesten med ironi ha notert navnet Orest i kirkeboken – «slik at han skal bli vill som helten». Barnet skuffer ikke: sendt til Det keiserlige kunstakademiet allerede i 1788, ble han en av de mest precocious elevene, og arbeidet under Chatski og Lossenko. I 1805 mottok han den store gullmedaljen for et Portrett av skuespilleren Vakhtangov, en utmerkelse som åpnet dørene til den keiserlige pensjonen i St. Petersburg. Utslukket i Roma i 1836, knapt 54 år gammel, etterlot Orest Kiprensky seg et ufullendt, men avgjørende verk for russisk kunst. Hans geni, modnet under italiensk himmel, fortsatte å stråle lenge etter hans bortgang. Hans portretter, der en nesten musikalsk følsomhet og indre edelhet vibrerer, ble til forbilder for den følgende generasjonen, og inspirerte særlig Brioullov og kretsen rundt akademiet. Utover landegrensene ga hans romantiske eleganse næring til dialogen mellom de slaviske og vestlige skolene.
Les på Wikipedia Orest Kiprensky
#29Vasily Tropinin
#30Ivan Aivazovsky
Ivan Aivazovsky (1817-1900) er den mest berømte av de romantiske marinemalerne. Født i Feodosia på Krim i en armensk familie, begynte han ved Det keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg som 17-åring, og reiste deretter til Italia hvor han ble offisiell maler for den napolitanske marinen. Etter å ha vendt tilbake til Russland, malte han tusenvis av marinebilder, sjøslag, skipsforlis og solnedganger over Svartehavet, med en enestående kromatisk virtuøsitet. Den niende bølgen (1850), hans mest kjente lerret, oppbevares ved Det russiske museum i St. Petersburg. Han reiste til Egypt, Hellas og Frankrike, hvor han ble utnevnt til ridder av Æreslegionen i 1857. Han malte helt frem til sin død i 1900 i Feodosia, byen der han var ordfører og som han finansierte åpningen av en kunstskole for. En reproduksjon av Aivazovsky er havet slik man drømmer om det, raserende men sublimt.
Les på Wikipedia Ivan Aivazovsky
Etterfølgere, illustratører og kosmopolitter (1830-1880)
Daumier, Corot, Doré — romantikkens varighet
Midt i det 19. århundre videreføres og forvandles den romantiske ånden. Honoré Daumier gjør den til et redskap for sosial satire, Jean-Baptiste-Camille Corot en unnskyldning for det moderne landskapet, Gustave Doré et masseMedium gjennom illustrasjon. Théodore Chassériau syntetiserer Delacroix og Ingres i praktfulle orientalistiske akter. François-Auguste Biard utforsker de orientalistiske og polare ytterkanter, Thomas Couture de verdslige og historiske scener. Ferdinand Georg Waldmüller representerer den sene romantikken i Østerrike, Leonardo Alenza og Eugenio Lucas Velázquez fører Goyas arv videre i Spania.
#31Théodore Chassériau
#32François-Auguste Biard
#33Honoré Daumier
Honoré Daumier (1808-1879) er en av de største franske kunstnerne på 1800-tallet, både maler, billedhugger, tegner og karikaturtegner. Født i Marseille i en beskjeden familie, flyttet han til Paris og ble fast illustratør for det satiriske tidsskriftet La Caricature, deretter for Charivari. Hans politiske litografier – Louis-Philippe som pære, kongen av frankerne Gargantua – innbrakte ham seks måneders fengsel i 1832. Ved siden av denne ukentlige produksjonen (nærmere 4 000 litografier på førti år), malte Daumier oljemalerier av gateglimt, portretter, teaterscener og rettsmøter som er absolutte mesterverk. Le Wagon de troisième classe (ca. 1862-1864), Les Joueurs d'aveugles (ca. 1855-1860), La Blanchisseuse (ca. 1860-1862) oppbevares ved Musée d'Orsay. Nesten blind i sine siste år, døde Daumier i Valmondois i 1879. En reproduksjon av Daumier er kunsten å betrakte folket med en entomologs presisjon og en brors ømhet. Rammet av blindhet og fattigdom i sine siste år, trakk han seg tilbake til Valmondois der han døde 10. februar 1879, nesten glemt av allmennheten. Det var i denne landsbyen i Val-d'Oise at noen venner, blant dem Corot, våket over hans legeme. Hans posthume anerkjennelse tok til allerede i 1878 ved en utstilling, og vokste da Monet organiserte salget av hans atelier i 1883, og endelig avslørte for offentligheten moderniteten i hans skulpturelle og maleriske verk.
Les på Wikipedia Honoré Daumier
#34Jean-Baptiste-Camille Corot
Jean-Baptiste-Camille Corot (1796-1875) er landskapsmaleren som forberedte impresjonismen samtidig som han forble tro mot romantikkens idealer fra sin ungdom. Født i Paris i en klædehandlerfamilie, ble han sent maler: han kom først inn hos Achille Etna Michallon i 1822, etter sin fars død, deretter i Jean-Victor Bertins atelier. Han reiste til Italia fra 1825 til 1828, og bragte med seg utsyn over Roma og den romerske landsbygden i et sølvaktig lys som revolusjonerte det franske landskapsmaleriet. Da han vendte tilbake til Paris, malte han Barbizon, Fontainebleau, breddene av Seinen, i en tåkete atmosfære som varslet impresjonistene. Han ble en av sin tids mest berømte malere, stilte ut sju ganger ved Stue, og ga bort tallrike malerier til sine venner. Mot slutten av sitt liv malte han kvinnelige figurer i landskap, lette sølvgrå gespenster. Corot døde i 1875, savnet av hele den unge malergenerasjonen. En reproduksjon av Corot er lyset fra den franske tidlige morgen festet på lerret. Hans livs slutt var preget av en sen, men strålende berømmelse, kronet med tildelingen av Æreslegionen i 1867 og en ny medalje ved verdensutstillingen. Offer for et hjerneslag i 1874, sluknet han i Paris 22. februar 1875, i sitt atelier i rue du Paradis-Poissonnière. Hans tussmørklands landskap, badet i et sølvaktig lys, utøver fortsatt i dag en dyp innflytelse på moderne kunst.
Les på Wikipedia Jean-Baptiste-Camille Corot
#35William Holman Hunt
#36Thomas Couture
.jpg)
#37Gustave Doré
#38Ferdinand Georg Waldmüller
#39Leonardo Alenza
%20Eugenio%20Lucas%20Vel%C3%A1zquez%20-%20La%20Diligence%20sous%20l%27orage%20-%20Mus%C3%A9e%20Goya.jpg)
#40Eugenio Lucas Velázquez
Symbolistiske, prerafaelittiske og italienske forlengelser (1850-1900)
Moreau, Rossetti, Millais, Hayez — etterromantikken
De siste glør fra romantikken: de britiske prerafaelittene (Rossetti, Millais, Hunt, Burne-Jones) gjenoppfinner en idealisert middelalder. På fransk side lar Gustave Moreau, Odilon Redon, Alexandre Cabanel og William-Adolphe Bouguereau drømmen og allegorien sveve over akademismen. I Russland forbereder Mikhail Vrubel symbolismen og art nouveau. I Italia representerer Francesco Hayez den siste bølgen av italiensk romantikk med Le Baiser (1859), et manifest for en nasjonal følsomhet som skal overleve helt til gjenforeningen. Thomas Moran, på den andre siden av Atlanterhavet, stenger rekken rundt 1900, i det øyeblikket modernisten feier alt til side.
#41Francesco Hayez
.jpg)
#42Albert Bierstadt
.jpg)
#43Thomas Moran
#44Alexandre Cabanel
%20-%20At%20the%20Edge%20of%20the%20Brook%20(1875).jpg)
#45William-Adolphe Bouguereau
William-Adolphe Bouguereau (1825–1905) er den absolutte mesteren i den franske akademiske malerkunsten i andre halvdel av det 19. århundre. Født i La Rochelle, vant han Prix de Rome i 1850 og hadde hele sin karriere i Paris. Hans mytologiske kvinnelige akter, bibelske scener, barneportretter og religiøse komposisjoner når en uovertruffen teknisk virtuositet, som ga ham enorm berømmelse i sin levetid – han var medlem av Institutet, kommandør av Æreslegionen, og stilt ut over hele verden. Samtidig var han et yndet mål for de moderne malerne – Manet, Degas, Monet og impresjonistene så ham som selve legemliggjørelsen av støvete akademisme. Lenge glemt, har verket hans opplevd en fornyet interesse siden 1980-tallet, takket være dens formelle perfeksjon. Det er også en forlengelse av romantikken: nymfene, englene og madonnaene hans beholder den indre følelsen og smaken for det patetiske som drev Géricault og Delacroix. Han døde i 1905 og etterlot seg mer enn 800 malerier, som i dag er spredt rundt i museer over hele verden. Den lange karrieren hans endte i roen av en anerkjennelse vunnet hos et bredt publikum, mens avantgarden foretrakk Manet og impresjonistene. Rammet av hjertelidelser, døde han 19. august 1905 i hjembyen La Rochelle, i en alder av åtti år, og etterlot seg et monumentalt verk på mer enn åtte hundre malerier.
Les på Wikipedia William-Adolphe Bouguereau
#46Gustave Moreau
Født i Paris i 1826, vokste Gustave Moreau opp i en familie der kunsten nærmest rant i årene heller enn å bli helt inn: faren, arkitekt, og moren, musiker, ga ham en ideell grobunn for å blomstre som en ufrivillig estetiker. Som en middelmådig elev ved Collège Sainte-Barbe, foretrakk han allerede å tegne mytologiske figurer i kladdebøkene sine fremfor å høre på gresklærerne. Det var i 1846, etter farens død, at han endelig begynte ved École des Beaux-Arts, i atelieret til François-Édouard Picot, der han lærte den klassiske tegningens strenghet. Han fullførte utdannelsen med en lang reise til Italia, særlig til Roma, der han ivrig kopierte Rafael og Michelangelo mens han lot seg gjennomtrenge av renessansen. Da han vendte tilbake til Paris, valgte han bevisst marginaliteten: ingen offisiell, bråkete karriere, ingen årlig salong.
Les på Wikipedia Gustave Moreau
#47Odilon Redon
Redon, Odilon (Bertrand-Jean Redon, kalt Odilon). Født i Bordeaux i 1840, kunne denne sønnen av borgerskapet, gjennomtrengt av provinsiell velstand, ha levd rolige dager i farens handelsvirksomhet dersom ikke en barnesykdom, nærmere bestemt meslinger komplisert av et nervesammenbrudd rundt elleveårsalderen, hadde tvunget ham til lange måneder i ensomhet der han oppdaget, gjennom lesningen av Buffon og de marginalskissene han krafset ned, de indre landskapene som skulle bli hans foretrukne materiale. Inskribert ved École des Beaux-Arts i Paris i 1864, ble han der underlagt den akademiske undervisningen til Rodolphe Bresdin, en fantastisk og bohemaktig gravør, som innpodet viruset svart og fantastikk i ham. Avvist av den offisielle salonen, og idet han avviste den triumferende impresjonismen, holdt Redon seg i to tiår til en kunst som ble ansett som marginal: hans kulltegninger og litografier, samlet i verk som Dans le rêve (1879) eller Les Yeux clos (1890), lar et marerittaktig bestiarium stige frem der kjempemessige edderkopper, kyklopiske profiler og metafysiske blomster krysser hverandre – og som ikke er uten å minne om Goya så vel som Gustave Moreau. Møtet med ektefellen Camille Falte i 1880, og innflytelsen fra botanikken og japanismen, førte ham etter 1890 til et annet kromatisk åndedrag: hans livlige pasteller, fylt av pioner, valmuer og svevende buketter, avdekker en kromatisk sensualitet som står i kontrast til den tidligere mørkheten.
Les på Wikipedia Odilon Redon
#48Mikhail Vrubel
.jpg)
#49Dante Gabriel Rossetti
_-_Self_Portrait_-_1288937_-_National_Trust.jpg)
#50John Everett Millais
John Everett Millais blir født i 1829 i Southampton, i en familie med opphav fra Jersey. Usedvanlig tidlig moden, begynner han som elleveåring ved Royal Academy Schools og blir den yngste eleven som noensinne er blitt tatt opp ved dette ærverdige instituttet. Hans talent bryter gjennom så tidlig at selv Charles Dickens, ikke uten et snev av misunnelse, nevner dette «lille vidunderet» som allerede er i stand til å vakle de mest garvede juryers overbevisning. Millais dør i London 13. august 1896, utslitt av strupekreft. Som den første maleren som ble opphøyet til baronett i 1885, fikk han den store æren å bli stedt til hvile i St. Pauls katedral, ved siden av imperiets store skikkelser. this elleve år på Royal Academy i London, der han blir den yngste eleven som noensinne er tatt opp. I 1848 grunnlegger han sammen med Dante Gabriel Rossetti og William Holman Hunt Det prerafaelittiske broderskapet, en bevegelse som tar til orde for en tilbakevending til de italienske primitivenes oppriktighet. Hans tidlige verker, som Kristus i hans foreldres hus i 1850, utløser heftige debatter for sin nakne realisme. Hovedverket Ophelia, malt i 1852 etter en modell som lå i et badekar, illustrerer hans samarbeid med John Ruskin og blir en bevegelsens ikon. President i Royal Academy fra 1896, adlet i 1885, mottar han den britiske kronens heder. Han dør i London 13. august 1896, og etterlater seg et rikt verk som satte dype spor i victoriansk malerkunst.
Les på Wikipedia John Everett Millais
For å fortsette omvisningen
Kilder, samlinger og stier som virkelig har med emnet å gjøre
Noen nyttige referanser for å etterprøve opplysningene, sammenligne frie bilder og utvide lesingen uten å havne på et museum som ikke har bedt om det.
Malere å (gjen)oppdage i denne romantiker-toppen
Nyttige huber i bloggen
Nyttige kilder om dette emnet
- Wikipedia FR — Romantisme
- Wikipedia EN — Romanticism
- Louvre — samlinger av romantisk malerkunst
- Wikidata — Romantisme (Q37033)
- The Met — Romanticism
- Tate — Romanticism
- National Gallery of Art — romantisk kunst
- Wallraf-Richartz-Museum Köln
- Alte Nationalgalerie Berlin
- Museo del Prado — Goya, spansk romantisisme
Henge den romantiske stormen i stuen din
Romantikken er den mest følelsesladede bevegelsen i malerkunstens historie: stormer, skipbrudd, skumring, spøkelser. En tro kopi på lerret, plassert i et rom med kontrollert belysning, er nok til å framkalle denne intensiteten. Alle verkene i denne Topp 50 er tilgjengelige som reproduksjoner på lerret i vår kolleksjon – med ekstra omhu for dybden i de svarte tonene, vibreringen i de røde fargene, og originalformatene som gir disse maleriene all deres kraft.
0 commentaire